Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.

Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)
Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)

 

Jeg er en av de «flinke» skoleelevene. Jeg gjør leksene mine i tide, leverer alltid innleveringer før fristen og bruker mange timer på å repetere naturfag. Jeg oppnår alltid høy måloppnåelse.  Men det er ikke lengere nok. Nå risikerer jeg å gi opp det jeg elsker. Jeg risikerer å måtte stoppe med mitt frivillige arbeid. Hvorfor? Fordi politikerne mener det ikke er godt nok med kun toppkarakterer.

Frivillighet er medisin for en grådig verden. (Photo:UN-Habitat /Julius Mwelu)

Frivillighet er medisin for en grådig verden. (Photo:UN-Habitat /Julius Mwelu)

 

Jeg har dedikert mitt liv til organisasjoner. Siden jeg for første gang fikk kjenne på den tilfredsstillende følelsen av frivillighet da jeg var 12 så har hjerte mitt slått for frivilligheten. Alle disse frivillige organisasjonene som jeg har fått gleden av å arbeide med har lært meg mer om hvem jeg er og hva jeg vil i fremtiden. De har lært meg å finne glede i små ting. De har lært meg å kommunisere bedre.  Men viktigst av alt: De har lært meg om urettferdighet. Alle disse kunnskapene jeg sitter med kunne jeg aldri fått fra skolen. Men nå kan det bli slutt på det. Hvorfor? Jo, fordi en politiker kom opp med en fjern ide om at fraværsgrensen skal settes og det på kun 10%.  Det de oppnår ved å sette en slik grense er en ting: De setter en grense for frivillighet.

 

 

 

10% fraværsgrense betyr kort og godt: Farvel frivillighet.

Meg på mitt stolteste der jeg hører hjemme, i organisasjonslivet. (Photo: Private)

Meg på mitt stolteste der jeg hører hjemme, i organisasjonslivet. (Photo: Private)

 

Via organisasjonene har jeg funnet venner i alle landets kroker. Jeg har venner i Kautokeino i Nord og Kristiansand i Sør. Uten disse hadde jeg vært ensom. Organisasjonene reddet meg fra å være ensom. Det reddet meg fra å kun fokusere på skolen. Det skaffet meg et sosialt liv fylt med mening. Jeg har skaffet meg uvurderlig kunnskap som kun kan komme fra organisasjonslivet. Det har lært meg verdien av å se alle og å være et medmenneske. Det lønner ingen å sette inn en slik grense, ikke de svakeste elevene som sliter med å møte opp pga psykiske lidelser eller stress og det lønner ikke de sterkeste elevene som driver med frivillighet. Hvem lønner det egentlig?

Unge medmennesker vil gjøre en forskjell. (Photo:UN-Habitat /Julius Mwelu)

Unge medmennesker vil gjøre en forskjell. (Photo:UN-Habitat /Julius Mwelu)

Helt ærlig: Om jeg må velge mellom å stryke eller å være frivillig. Mitt klare valg er å være frivillig. Frivilligheten er det som får verden framover.  Vi unge ønsker å bety noe og da går vi til organisasjonene. Et samfunn trenger frivillige i alle aldre, bortsett fra oss, oss som er 16-19 fordi vi skal kun sitte på skolen. Vi snakker alltid om at den norske befolkningen er et frivillighetsfolk. Men nå, nå kan jeg ikke se det lenger.

 

Tar du fra meg frivilligheten, så tar du fra meg alt.

 

NEI TIL FRAVÆRSGRENSA!

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.