Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!

Flyktninger venter på å bli transportert med tog til grensen mellom Makedonia og Serbia 23. august 2015. Foto: Kostis Ntantamis/Nur Photo/SipaUSA/Scanpix
Flyktninger venter på å bli transportert med tog til grensen mellom Makedonia og Serbia 23. august 2015. Foto: Kostis Ntantamis/Nur Photo/SipaUSA/Scanpix

God dag alle sammen. Det er helg, og mange har nå hatt fri i snart to dager. Noen av oss her i Norge er kanskje på hytta, mens andre holder seg hjemme. Enkelte er kanskje ute på reise også. Rundt om i hele verden er folk ute på reise for tiden. Noen på en mer behagelig enn andre.

Det har aldri tidligere vært så mange mennesker på flukt, som nå. I Sør-Europa strømmer det til med mennesker som har reist fra krig og hjem, for å søke etter et bedre liv. Det er mennesker som er akkurat som andre alle, men som har hatt et annet utgangspunkt enn oss her i vesten. Det er unger som kommer, det er voksne som kommer, og det er gamle som har kommet.

Alle disse som har kommet til Europa for å slippe unna bomber og ødelagte byer har hatt ett felles mål: å overleve.

Det er alle slags mennesker som kommer. Små babyer, og gamle folk som sliter med helsa. Det er ungdommer, og det er voksne.  Vi som bor i Europa må hjelpe til, på noe som man kanskje aldri har kunne blitt helt forberedt på. Det drukner vanvittig mange hver eneste dag. Drukner bort fra det som var deres siste desperate forsøk på å overleve. Og vet du hva? Mange har allerede hjulpet til noe enormt allerede.

Greit nok. Det er trist at vi ikke skal ta inn flere ekstra flyktninger til landet enn de allerede 8000. Jeg og mange andre skulle helst ha sett at vi tok mot litt flere. Men det er ikke dette det handler om.

Det jeg skal frem til er at jeg er utrolig stolt over å se så vanvittig mange privatpersoner rundt om i landet slå seg sammen for å sende nedover klær, bleier, bæreseler og diverse annet som kan være til hjelp.

Mange nordmenn reiser også selv nedover for å hjelpe. Sykepleiere, leger og flere andre reiser for å hjelpe til med det som er mulig. Fordi at det utgjør en forskjell. Jeg husker det var en person som sa noe omtrent lik dette: ingen kan gjøre alt, men hvis alle gjør noe går verden litt fremover.

Og det er helt sant. For det er et helt vanvittig engasjement som har vist seg de siste dagene. Selv om det er en selvfølge å være støttende til de som trenger det, er det også rørende når det faktisk skjer. Det gir inspirasjon. Det som man ser har foregått de siste dagene gjør så man på en litt bedre måte skjønner at det er VI som kan utgjøre en forskjell. Selv om det ikke er vi som har skapt verden vi lever i, er det vi som nå kan gjøre noe med den.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!