Kirsten

På fredag sto det på forsiden i Nordlys «Religiøs leder mener terrorangrepet var straff fra Gud». Bare ved å lese dette kjente jeg at jeg ble irritert. Når jeg var ferdig med å lese artikkelen var jeg mere enn bare litt irritert. Tenk at noen kan si noe sånt. Tenk at noen som er kristne og tror på en Gud som skal være god, mener at det at 85 unge mennesker + 7 under bombeeksplosjonen ble drept, at det er Guds dom fordi abort er tilatt i Norge. Det er skammelig at noen kan tenke slik rett etter det skjedde. Og det med abort er kanskje ikke så ille som mange tror. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er så mye oppstyr rundt abort.

Noen sier at å ta abort er mord og bør være ulovlig, mens andre sier et er helt greit og ingen problem. Jeg mener valget om å ta abort bør være noe hun som bærer barnet skal bestemme. Moren. For det er jo hun som vet best hva hun vil og hva hun klarer. De fleste som tar abort er tenåringer. Det er jo forståelig. Ikke mange tenåringer vil gi bort livet sitt til et barn, i alle fall ikke til et ufødt barn. Når jeg sier «gi bort livet sitt» mener jeg ikke at moren kommer til å dø. Jeg mener at det å få et barn er ikke en deltidsjobb eller noe du kan ta fri fra. Det innebærer noe du har resten av livet. Noe du alltid må ta vare på. Og det er jo en stor forpliktelse for en 16-17åring.

Det er jo også mulig at moren ikke egentlig vil ta abort men vet at hun ikke karer å ta vare på barnet. Enten det er fordi hun vet hun ikke er ansvarlig nok eller fordi hun ikke har råd til det, eller rett og slett ikke tid. Da er nok det å ta abort en veldig vanskelig avgjørelse men også veldig moden. Det blir ikke sånn at når du har tatt abort så glemmer du hele saken. Du tenker nok heller: «Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt abort?», «Er jeg et dårlig menneske?», «Hadde det blitt en jente eller gutt?». Det er ikke lette tanker du sitter med etter en abort.

Når moren har bestemt seg for å ta abort og gått gjennom hele tingen og sitter med så mange tunge og vanskelige tanker, da er det ikke rett av andre tilfeldige mennesker å komme og si at hun er en morder, at hun at drept et barn, at hun har ødelagt et helt liv. Sånne kommentarer kan ødelegge moren helt. Hun har nok å tenke på enn alle andres meninger. Det er greit at man tenker og mener forskjellig, det er helt flott det. Men i noen tilfeller så bør man holde meningene sine for seg selv.

Og de som sier at hun som valgte å ta abort er en morder og har ødelagt et liv. De bør tenke litt på hva som hadde skjedd om moren hadde valgt å beholde barnet. Selv om hun viste at barnet ikke kom til å få et bra liv, men likevel fikk det fordi alle andre sa at hun burde fordi de mente at å ta abort er fælt. Da dømmer hun kanskje barnet til en barndom som innebærer at det ikke får det bra. Kanskje ikke oppmerksomhet fra moren. Eller kanskje moren og faren krangler veldig mye. Kanskje et liv i fattigdom fordi moren droppet ut av skolen for å ta seg av barnet og ikke fikk seg utdannelse og jobb. Da er det mye bedre om moren hadde tatt abort og barnet aldri hadde vært født! Spør du meg.

Og dessuten det at Gud skulle bestemme at så mange unge engasjerte mennesker skulle miste livet, bli skadet eller traumatisert for livet, det er ikke å være god. Og tter det jeg har hørt så er ikke Gud ond. Det som skjedde 22. juli var ren ondskap. Gud tilgir alle syndere står det i bilbelen. Det å ta livet av 92 mennesker fordi «han» mener det er en synd å ta abort, det er IKKE å tilgi. Har uansett noen tenkt på hva de som var på Utøya, er kristne og overlevde tenker når de leser dette? Neppe serlig hyggelig…..

Alle kan være enige i at det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli var forferdelig. Og at en eller kanskje noen få flere tror det er Guds straff fordi abort er tillat i landet, de skal få lov å tro og mene det. Men de trenger ikke å gå ut offentlig med det. Iallefall ikke rett etter tragedien!

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Kirsten