Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

17 år gammel språknerd fra Jessheim, for tiden på utveksling i Uruguay. Opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

President Mugabe taler til FNs Generalforsamling i 2015. Foto: UN Photo/Amanda Voisard (CC BY-NC-ND 2.0)
President Mugabe taler til FNs Generalforsamling i 2015. Foto: UN Photo/Amanda Voisard (CC BY-NC-ND 2.0)

I går gikk den lengesittende zimbabwiske diktatoren Robert Mugabe av og avløses av hans tidligere visepresident Emmerson Mnangawa. Avgangen kometter sterkt press fra militæret som gjennomførte et statskupp i forrige uke. Dette avløste en politisk krise i landet som har vart de siste to ukene.

Krisen i Zimbabwe startet da Mugabe den 6. november avsatte visepresident Mnangawa, noe mange mener ble gjort for at hans kone Grace skulle overta posisjonen. På grunn av Mugabes høye alder – han fyller 94 år i februar – hadde det blitt spekulert om hvem som skulle ta over etter ham når den tid kom. Grace var ikke en populær kandidat blant Mugabes partifeller i ZANU-PF, og de kunne ikke risikere at hun skulle komme til makten.

Kjernen i konflikten har vært Robert Mugabes 41 år yngre konge, Grace. Hun ses av mange på som en lykkejeger, og er en kontroversiell figur i hjemlandet. Det sies at hun i løpet av én handletur til Paris svidde av nærmere én million kroner. Hun fikk i en doktorgrad fra Universitetet i Zimbabwe i 2014 etter kun tre måneder, til tross for at doktoravhandlingen hennes ennå ikke har blitt publisert. I august ble hun anklaget for å ha angrepet en modell på et hotell i Sør-Afrika, men fikk diplomatisk immunitet og gikk fri for straff. For militærveteranene i ZANU-PF var hun for sterk kost, og de så ikke på henne som verdig til å ta over etter Mugabe.

Robert Mugabe har vært en av verdens lengst sittende statsledere, med nesten 40 år ved makten. Han var med i kampen mot det hvite mindretallsstyret i landet som på den tiden het Rhodesia, og ses fortsatt på av mange som en frigjøringshelt. Han ble landets første statsminister i 1980, etter Lancaster House-avtalen som ga Zimbabwe selvstendighet fra Storbritannia, før han for første gang ble president i 1987.Siden har han klamret seg fast til makten med jernhånd.

Under hans ledelse har Zimbabwe gått fra å være ett av det afrikanske kontinentets rikeste og mest vellykkede land til å bli et land i katastrofe. Reformer som skulle omfordele jorden fra hvite landeiere til svarte har vært mislykket og har ført til at landbruket har ligget brakk fordi det ikke ble driftet ordentlig. Nasjonalvalutaen, den zimbabwiske dollaren, kollapset i 2009 etter år med hyperinflasjon. På ett tidspunkt var inflasjonen på over 250 millioner prosent, blant de høyesteinflasjoner sett noe sted i verden. I følge nasjonale fagforeninger er arbeidsløsheten på over 90 %, og 72 % av befolkningen lever i fattigdom i følge Verdensbanken.

Mugabe har i løpet sin regjeringstid vært en levende stereotype på en afrikansk diktator. Mens lokalbefolkningen har sultet, har hans bursdagsfeiringer vært kjente for å være ekstravagante, med priser på flere millioner kroner. Han har hevdet at han har fikk posisjonen sin av Gud, og det er kun Gud som kunne ta den fra han igjen. Han kalte nylig hovedstadens hovedflyplass opp etter seg selv. For å fortsatt sikre seg total makt har landets opposisjon blitt fengslet, torturert og drept, mens valgene har vært preget av fiksing og fusk.

Mange håper utviklingen i Zimbabwe de siste to ukene kan bety en ny fremtid for landets demokrati og utvikling. Visepresident Mnangawa kommer antakeligvis ikke til å åpne for frie valg med det første. Håpet er likevel at Mugabes ned- og avgang kan bety en start på en ny æra og et nytt håp i zimbabwisk politikk som kan bidra til sårt tiltrengt utvikling og fremgang i landet.

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

17 år gammel språknerd fra Jessheim, for tiden på utveksling i Uruguay. Opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.