Mats Philippe Jensen

Mats Philippe Jensen

Mats (18) fra Oslo. Han går på Elvebakken videregående skole. Mats er opptatt av klima og miljø, LGBT+-rettigheter, internasjonal politikk og menneskerettigheter.

Giftangrepet på den  russiske eks-spionen Sergej Skripal har utløst en diplomatisk krise mellom flere stater og Russland. Foto: Wikimedia Commons
Giftangrepet på den russiske eks-spionen Sergej Skripal har utløst en diplomatisk krise mellom flere stater og Russland. Foto: Wikimedia Commons

De siste ukene har det norske og internasjonale mediebildet vært sterkt preget av utvisningen av diplomater i både Russland på en side og en rekke land med Storbritannia og USA i bresjen på den andre siden. Stridens kjerne er forgiftningen av en tidligere russisk spion og hans datter i Storbritannia. Giften har av britiske myndigheter blitt sporet tilbake til Russland og den diplomatiske krisen som har blitt utløst i kjølvannet har sendt sjokkbølger gjennom det internasjonale storsamfunnet. Utviklingen i saken kan dessverre potensielt være hemmende for fremtidig tverrnasjonalt samarbeid, men hva kan vi akseptere for å sikre internasjonal harmoni?

 

Den 4. mars i år ble eks-spionen Sergej Skripal og hans datter funnet i en park i Salisbury i bevisstløs tilstand. Britisk politi konkluderte etter nærmere undersøkelser med at det var snakk om en ekstremt kraftig og svært sjelden nervegift som var blitt anvendt på far og datter. Situasjonen til Sergej Skripal blir ansett som svært kritisk, mens datteren Julia har kommet seg tilbake til bevisstheten i løpet av forrige uke. En omfattende etterforskning fra Storbritannia ble iverksatt like etter mordforsøket for å finne de skyldige bak angrepet. Flere av indisiene i etterforskningen peker mot «den store bjørnen» i øst og at dette var et nøye overlagt angrep på en eksil-russer i et annet land.

Russland har nektet å ta på seg skylden og har prøvd å komme med en rekke andre unnskyldninger for å dekke over sin egen innblanding ifølge statsminister Theresa May. Et slikt forsøk på et attentat er et klart brudd på Storbritannias suverenitet som stat og er fundamentalt imot de politiske spillereglene. Den britiske stat har pålagt seg selv et ansvar om å være en garantist for sine innbyggeres sikkerhet, dermed blir dette angrepet også indirekte et angrep på Storbritannia som stat. Som en følge av dette er det naturlig at det kommer strenge og kraftige motreaksjoner fra britisk hold. I løpet av de siste ukene har en rekke russiske diplomater blitt kalt inn på teppet og sendt tilbake til Russland, i tillegg har flere av Storbritannias allierte gjort det samme i solidaritet. Dette har utløst en diplomatisk feide med en eskalerende utvisning av diplomater, en urovekkende utvikling for det internasjonale samfunnet og samarbeidsforholdene.

USA og Russland er to av de mest sentrale aktørene på den internasjonale politiske scenen og et godt forhold mellom disse to er essensielt for global og sikkerhetspolitisk stabilitet. Derfor er det skremmende at vi nå ser en forverring i deres diplomatiske og bilaterale forhold. Vi ser allerede at de støtter ulike parter i diverse konflikter i verden, og dermed kan det bli utslagsgivende at vi nå får en kutting av diplomatiske bånd. Diplomatiets styrke har ligget i å kunne enes for å nå et større mål, dette er muligens i ferd med å endre seg. Likevel kan man heller ikke ukritisk stå og se på angrep på andres land suverenitet, og vi er avhengige av å statuere et eksempel om at de som bryter med spillereglene også må ta sin straff. Å enes om et større mål er som sagt essensielt i det internasjonale samfunnet og konfliktløsning, men på hvilke premisser? Det å snu ryggen til et brudd på suverenitetsbrudd sitter dypt inne for mange land, og det er akkurat slike brudd som er en av de største truslene vi i dag har mot vår stabilitet som stater og som et internasjonalt samfunn.

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Mats Philippe Jensen

Mats Philippe Jensen

Mats (18) fra Oslo. Han går på Elvebakken videregående skole. Mats er opptatt av klima og miljø, LGBT+-rettigheter, internasjonal politikk og menneskerettigheter.