Daniel Uzzaman

Daniel Uzzaman

18 år gammel type fra Høybråten i Oslo. Brenner for likestilling, barns rettigheter og internasjonal fred. Er opprinnelig fra Bangladesh, og er spesielt opptatt av barnas rettigheter og forhold der.

Foto: ILO / P. Lissac
Foto: ILO / P. Lissac

I dag er det 168 millioner mennesker som mister retten sin til å være et barn. De får ikke leke, drive med idrett, eller gjennomført skolegangen sin på grunn av barnearbeid. FNs bærekraftsmål 4 sier at en god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og slår fast at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning, og at den skal være gratis. Jeg sitter allikevel her, som ung norskbengaler, og ser på hvordan barn fra mitt hjemland ikke får muligheten til å være barn.

Bangladesh er et av verdens tettest befolkede og fattigste land. En ustabil politisk situasjon, stor befolkning, dårlig økonomi og manglende sikkerhet gjør at Bangladesh er et land med mange problemer, og det er spesielt barna som får svi for det. Desperate foreldre som blir rammet av fattigdommen som rår over landet, blir tvunget til å sende barna sine til fabrikkene, istedenfor skolen. Disse fabrikkene preges stort sett av lange dager, lite eller ingen lønn, farlige arbeidsplasser og et dårlig arbeidsmiljø. Barna kan bli utsatt for diskriminering, vold og seksuell mishandling. De sitter igjen, traumatiserte og redde, med dype sår som er umulige å lege. Det hjelper ikke at 93 prosent av barnearbeiderne jobber i den ikke-kartlagte sektoren, slik at mange av disse tilfellene ikke merkes av den bengalske stat, som har satt en aldersgrense på 14 år.

 

Store selskaper tar i bruk barnearbeid for å minske produksjonskostnadene. Selv om man vet hva som foregår i disse fabrikkene, fortsetter altså disse store og etablerte selskapene som for eksempel Walmart, Primark og H&M, å ta i bruk barnearbeidere for å produsere sine varer. Et vendepunkt kom da ”Rana Plaza” i Dhaka raste sammen den 24. April 2013, da fabrikkeiere tvang tekstilarbeidere til å fortsette å arbeide selv om politiet hadde oppfordret til evakuering av bygningen. Det ble senere klart at 1138 mennesker hadde omkommet og flere tusener var skadet. Verdenssamfunnet begynte å få øynene for situasjonen i Bangladesh og tekstilarbeiderne, spesielt barna. Enkelte forbedringer ble gjort etter ulykken som for eksempel at arbeiderne ikke lenger låses inne, kontroll for brannvern og bygningsmessig sikkerhet. Selv om dette er bra tiltak, er det verken nok eller i tide.

 

I et land hvor en tredjedel lever under fattigdomsgrensen, er det spesielt viktig at vi ikke støtter opp ting som barnearbeid. Jeg ber dere tenke dere om når dere kjøper klær fra en lavkostandskjede – selv om det er billig for deg, betaler barna som lager klærne dine en utrolig dyr pris. Vi må opplyse mer rundt dette temaet, for i en verden med stadig flere problemer, er dette et stort et som blir glemt i mengden.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Daniel Uzzaman

Daniel Uzzaman

18 år gammel type fra Høybråten i Oslo. Brenner for likestilling, barns rettigheter og internasjonal fred. Er opprinnelig fra Bangladesh, og er spesielt opptatt av barnas rettigheter og forhold der.