Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

(CC BY-SA 4.0) Foto av Fabiola Gianotti fra 2011, da hun ledet ATLAS-eksperimentet.
(CC BY-SA 4.0) Foto av Fabiola Gianotti fra 2011, da hun ledet ATLAS-eksperimentet.

Isaac Newton. Dmitrij Mendelejev. Albert Einstein. Ernest Rutherford. Joseph John Thompson. Erwin Scrödinger. Niels Bohr. På skolen lærer vi om tyngdekraft, grunnstoffer og elektroner. Vi lærer ganske enkelt om verden. Om de brilliante hodene som først forsto seg på den. Menn, vel å merke, de aller fleste av dem.

Den 11. oktober markeres den internasjonale jentedagen. I den anledning seiler partikkelfysiker Fabiola Gianotti rett inn på førsteplassen til månedens helt i oktober.

Gianotti ble født i Italia på sekstitallet. Hun er en dyktig pianist, har studert kunsthistorie, litteratur, filosofi, gresk og latin, er hobbykokk og tidligere ballettdanserinne. Da hun virkelig fikk øynene opp for realfag endret hun studieretning og valgte å bli fysiker. Gianotti er med andre ord verdig tittelen renessansemenneske.

Physics is, unfortunately, often seen as a male subject; sterile and without charm or emotion. But this is not true, because physics is art, aesthetics, beauty and symmetry.  – Fabiola Gianotti

Det er 53 år siden forrige gang en kvinne vant nobelprisen i fysikk. I Europa er det dobbelt så mange menn som kvinner som jobber med forskning innenfor realfag. Gianotti, med den heltestatusen hun har i kraft av sitt arbeid, er viktig for å få opp unges øyne for de utdanningsmulighetene vi har. Kjønnsrollemønstre i karrierevalg er åpenbart fortsatt et hinder for likestilling, og Gianotti er med på å file ned dette hinderet.

Particle physics is a very hard environment. If a man makes a mistake, it is just a mistake. If a woman makes a mistake, they get massacred.

Slik beskrev en av Gianottis mannlige kollegaer likestillingsaspektet ved jobben som partikkelfysiker. Gianotti selv har ikke sett slike tendenser, men hun har påpekt at kvinnelige forskere står i fare for å bli forbigått skulle de velge å få barn, da det ikke er rom for å ta pauser når en er i konkurranse med noen av verdens skarpeste hoder. Dette fører til marginalisering og ujevn kjønnsfordeling. Da Gianotti jobbet som leder for ATLAS-prosjektet var kun 20% av hennes 3000 underordnede kvinner.

I dag er hun sjef for CERN. Etter å ha annonsert oppdagelsen av Higgs-bosonet, populært kalt «gudepartikkelen», landet Gianotti toppjobben over alle toppjobber. Ja, det er kult med presidenter og generalsekretærer, men å få lede verdens smarteste mennesker på leiting etter svar på spørsmål om ting de fleste bare kan prøve å begripe er temmelig kult det og.

Gianotti er den sekstende, og første kvinnelige, sjefen for CERN. Hun fikk ikke denne jobben på tross av at hun er kvinne. Hun fikk heller ikke denne jobben fordi hun er kvinne. Hun er et verdig forbilde, både for gutter og jenter, fordi hun ganske enkelt er rå. At hun bryter noen barrierer i samme slengen er bare en bonus, en av mange grunner til at Fabiola Gianotti er månedens helt.

P.S. Vil du vite mer om jakten på Higgs-bosonet, Fabiola Gianotti og CERN? Søk opp dokumentaren Particle Fever på Netflix, virkelig verdt å se!

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.