Anders Hjellum

FN er ikke lenger noen ungdom, men godt opp i årene. Som mange 68-åringer er FN fremdeles livskraftig, men med en del svakheter. FN har har siden opprettelsen i 1945 reddet mange liv fra fattigdom og krig. 68-åringen  FN feires den 24. oktober over hele verden – gratulerer med FN-dagen!

Fn flagg

I 1945 hadde verden bak seg en ødeleggende krig, og som etter første verdenskrig, var det et sterkt ønske om en fredsbevarende organisasjon. Dette er bakgrunnen for at FN ble opprettet 24. oktober 1945.

Mange land sluttet seg til, og i dag har FN 193 medlemsland. Generalforsamlingen er FN sitt parlamentariske organ, her har alle medlemsland stemmerett. Dessuten har FN mange viktige råd som for eksempel UNESCO. Det vi hører mest om er imidlertid Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet avgjør viktige saker som gjelder krig og fred. Det består av 15 medlemmer, hvorav 5 faste. De faste er Frankrike, Storbritannia, Russland, USA, og Kina. De resterende ti byttes ut hvert annet år slik at flere land skal få være med på å bestemme.

I Sikkerhetsrådet har de fem faste medlemmene vetorett, det betyr at viktige saker ikke kan vedtas om ett av disse landene er uenig.

FN har siden opprettelsen for 68 år siden stått for en rekke fredsavtaler og reddet utallige liv. Mye av grunnen til at FN har klart å utrette så mye som de har, er den kraften organisasjonen har med så mange land i ryggen. Gjennom historien har FN utrettet mye.

Her er et par eksempler. I 1957 ble FNs første fredsbevarende styrke (UNEF) sendt til Sinai og Gaza for å overvåke at franske, britiske og israelske tropper trakk seg tilbake fra egyptisk territorium etter Suez-krigen. Styrken var utplassert i området til 1967. Over 11 000 norske soldater deltok i operasjonen.

Et vellykket eksempel på FNs fredsarbeid er bidraget i konflikten mellom de etniske gruppene hutu og tutsi i Burundi. Denne konflikten eskalerte på 1990-tallet. Store massakre på sivile, både hutuer og tutsier, ble utført av den tutsidominerte hæren og de ulike hutu-grupperingene. Samtidig ble landet trukket inn i konflikter i nabolandene Uganda, DR Kongo og Rwanda.

En fredsavtale ført frem av FN og den Afrikanske Union førte til at landet stabiliserte seg i løpet av 2000-tallet. Videre sendte FN inn fredsbevarende styrker i 2004 og sørget for å avæpne opprørsgrupper, hindre våpensmugling og sikre at fredsavtalen gikk i orden.

I en rekke konflikter og kriger har altså FN kunnet mekle og bidra til fred. Samtidig er eksemplene mange på at FN ikke har kunnet hjelpe, at verdensorganisasjonen har vært handlingslammet. Et aktuelt eksempel er selvfølgelig krigen i Syria. Her har verden vært tilskuer; uten Russlands og Kinas godkjenning i Sikkerhetsrådet har FN ikke kunnet gjøre noe.

At organisasjonen har så mange land bak seg er helt avgjørende for dens mulighet til å eksistere og å utøve noe som helst. Når så mange politiske uenigheter og ressurser står på spill, er det bare én  organisasjon som kan ta avgjørelser, det er de forente nasjoner.

Sammen er vi i stand til å opprettholde en maktbalanse og en likhet for «verdensloven», dette gjør vi uten å egentlig tenke noe særlig over det. For selv om ingen direkte frykter FN, ettersom FN ikke er noen militær-organisasjon, er det allikevel det presset hvor 193 representanter fra like mange land reiser seg fra setene sine og sier NEI, som virkelig får menn som Ayatollah og Netanjau til å skjelve i buksene.

For Norge betyr FN egentlig ganske mye. Selv om vi sjelden tenker over det, er det takket være FN vi har våre havområder med de enorme oljeressursene som vi selv må forvalte på en bærekraftig måte. På den annen side, spiller Norge en meget viktig rolle i FN, både som bidragsyter men også som kritiker.

FN er på ingen måte feilfri, organisasjonen lider av en mangel på representasjon for land som gjerne teller fire ganger så mange innbyggere enn landet som sitter i Sikkerhetsrådet. Dette er feil. Dette må gjøres noe med, og Norge har derfor satt seg som mål å jobbe for å endre dette slik at forholdet mellom makt og representasjon skal utjevnes i større grad.

Kanskje vil jeg si at et sikkerhetsråd som skal representere hele verden bør endres slik at vi ikke har både Frankrike og Storbritania som sammen skal representere Europa. Det kan ikke lenger sies at de begge er på “topp 5-listen” over verdens stormakter. Mitt forslag ville derfor ha vært å ta vekk Frankrike, beholde de 4 andre, og mulig rotere mellom de 6 resterende. Dette tror jeg ville skapt enda mer demokrati og forening innad i FN.

Så for å feire en slik dag, tror jeg det er viktig at vi tenker over hva FN egentlig er med på å gjøre, hva det står for, hvordan vi som enkeltindivider bør tenke, hvilke verdier vi har og hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å gjøre verden til et bedre sted.

Bruk derfor FN-dagen på å tenke over hvilke holdninger du selv har til krig, hvilke holdninger du har til bistand og U-hjelp. Hva mener du er viktig at FN jobber for? Jeg mener iallfall det er viktig å gå i seg selv og tenke: hva kan jeg gjøre for at verden skal bli et bedre sted for alle?

http://www.fn.no/FN-informasjon/FNs-hovedorganer

http://www.atlanterhavskomiteen.no/artikkel/1056/FN-styrker-til-Sinai-og-Gaza

http://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/Eksempler-paa-FNs-fredsarbeid/FNs-fredsarbeid-i-Burundi

 

fn symbol

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Anders Hjellum