Massoma Jurmy

Massoma Jurmy

Fordi jeg er meg endte jeg helt tilfeldig opp i en familie fra Afghanistan. Denne familien var utdannet og hadde alle muligheter til å ta godt vare på meg som liten. Med en god dose flaks, endte denne familien i Norge, gjennom FNs kvoteflykting konvensjon.

Fordi jeg er meg og ikke deg, endte jeg tilfeldigvis i Norge- det beste landet å bo i følge FNs utviklingsfond (UNDP). For meg er det en selvfølge å leve trykt, at jeg blir tatt godt vare på om jeg en dag rammes av en sykdom, at jeg har mat og tak over hodet.

Fordi jeg er meg og ikke deg, trenger jeg ikke å være bekymret for å bli voldtatt og hengt etter et tre når jeg skal på utedo. Nærmest ingen vil se eller bry seg.  Ikke nok med det, så trenger jeg ikke å tenke på at jeg muligens aldri vil passere dørstokken igjen når jeg forlater mitt hjem. Rakettene hagler nemlig ikke over meg, som hos deg.

k1Foto: flickr.com / Foto: KLS.com

Fordi jeg er meg og ikke deg, blir jeg ikke undertrykket på grunn av at jeg er kvinne, har annen hudfarge eller annen religionsoppfattning. Jeg blir ikke steinet til døde når jeg en dag gifter meg med mannen jeg elsker- slik som Farzana i Pakistan. Jeg blir ikke fengslet for å stå opp mot urett, slik som blant annet Rosa Parks. Jeg har rett og slett en stemme som blir hørt- og tatt på alvor.

Fordi jeg er meg og ikke deg, har jeg en god og trygg jobb. Jeg har rett på avbrekk. Jeg jobber under gode forhold. Jeg trenger ikke å bekymre meg for om lønnen er tilstrekkelig nok til at jeg ikke sulter i hjel neste dag- kanskje er det ikke min egen mage jeg har å mette engang? Kanskje lever jeg alene med lillesøster? Kanskje lillebror? Kanskje er det mor eller far jeg må ta meg av? Og kanskje hele familien…

Verden er urettferdig og har mye å unnskylde seg for, men hva betyr et lite ord som ”beklager” når hele livet ditt er lagt i grus i en situasjon der ting kunne endres? Hvor lenge skal vi se på at uskyldige barn blir drept? Disse ungene kunne vært dine. Om du ikke har barn kan du tenke at det er søsknene dine. Svir det nå? Ville du gjort noe nå? Hvorfor reagerer vi bare når vi selv blir rammet? Er det virkelig slik at bombene har satt oss i taus, og frykten for å ikke lykkes er det som har stoppet oss? La meg si deg en ting, du lykkes mindre når du sitter og ser på.

k2Foto: zimbio.com. Foto: flickr.com

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Massoma Jurmy

Massoma Jurmy

    Kommentarer (2)

  1. charlotte

    charlotte

    ()

    Dette var et flott innlegg Massoma!
    Jeg liker hvordan det har en type dikt form i seg, ga virkelig et syn på virkeligheten

  2. Christine Østby

    Christine Østby

    ()

    Jeg er enig med Charlotte. Den litt dikt-aktige, lyriske formen passer veldig bra – den klargjør budskapet ditt. Det at du gjentar poenget med jeg – du – meg – deg, forsterker forskjellene, tilfeldighetene og urettferdigheten som ligger i det.