Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)
Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg stiller meg selv ofte spørsmålet, «når vil terrorismen stoppe?» «Når vil misbruk av min religion stoppe?» «Når kan jeg gå fra å være denne konstant bekymrede personen til den jeg var før?» Jeg var ikke redd før. Men jeg er redd nå. Og vet du hva, det er ikke engang terroristene som skremmer meg mest,

det er samfunnet.  Det er fremtiden min.

 

3. november 2015 – Terrorangrep i Paris

Jeg tenker, «Hvorfor? Stakkars personer! Men det er jo ikke min feil. Jeg har ikke gjort noe. Folk vil vel ikke skylde på meg?» Jeg setter meg på t-banen som tar meg til skolen, og merker at setet ved siden av meg er ledig, til tross for at t-banen er stappfull. Jeg ser opp fra mobilen og møter blikket til en kvinne som allerede ser på meg. Jeg vet ikke om jeg tok­ feil, men blikket hennes føltes dømmende. Jeg begynner å undre på hvorfor hun ser på meg på den måten, men før jeg får reflektert videre setter det seg en annen mann ved siden av meg. «Ok, awkward …» sier jeg bare til meg selv før jeg rister av meg tanken.

San Fransisco viser solidaritet med Paris etter terrorangrepene i november 2015. Foto: Thomas Hawks (CC BY-NC 2.0)

San Fransisco viser solidaritet med Paris etter terrorangrepene i november 2015. Foto: Thomas Hawks (CC BY-NC 2.0)

 2. mars 2016 – Terrorangrep i Brussels

3 dager før jeg fyller 18. Jeg skal til å gå ut før jeg plutselig får en melding fra en venninne som ber meg sjekke nyhetene. «Selvmordsbombere tok livet av 35 mennesker på hovedflyplassen». Du vet den følelsen når du bare sitter helt rolig og ikke vet noe, samtidig som du tror du vet alt? Vel, det var det jeg følte. «Hvorfor?» spurte jeg meg selv.  «Hvorfor skal dette alltid skje?!» Jeg drar likevel ut på byen med lillebroren og lillesøsteren min. Ingen gir meg eller søsknene mine blikk. «Wow» tenker jeg. «DET er en first». Men jeg merker at det ligger en usikkerhet som gnager under overflaten hele turen. «Når vil de reagere?» «Bør jeg flytte lillebroren min til det andre setet i tilfelle noen reagerer?» «Han fortjener ikke dette»

Samling i Brussel for å minnes ofrene etter terrorangrepene i mars 2016. Foto: Valencia Cala, Flicr (CC BY-NC 2.0)

Samling i Brussel for å minnes ofrene etter terrorangrepene i mars 2016. Foto: Valencia Cala, Flicr (CC BY-NC 2.0)

Jeg er alles fiende 

Fordi jeg er muslim

Saken er at dagen før hadde jeg lest flere artikler om hvordan fremmedfrykten har økt i Europa. Den har kanskje ikke økt like dramatisk slik som noen mener, men økt nok til at jeg føler meg ukomfortabel. Hvorfor er jeg ukomfortabel? Fordi jeg er alles fiende. Jeg er en muslim. Jeg er som noen mener «søppel» og som andre sier «en blodtørst barbar».

Etter for eksempel angrepet mot Charlie Hebdo den 7. januar 2015, har ikke bare fremmedfrykten økt i seg selv, men den har ført til flere angrep mot muslimer. Flere muslimske bønnesteder har blitt skutt på og det har vært eksplosjoner nær moskeer. Jeg blir redd.

Når jeg sitter på t-banen sammen med min storesøster, som bruker hijab, ser folk på henne og sender sine kaldeste blikk. Jeg blir redd.

Jeg får høre at en klasse med flere innvandrere drar på studietur til Berlin og opplever å få rasistiske og diskriminerende kommentarer mot seg. Jeg blir redd.

Hva hvis jeg vil til Russland eller Tyskland en gang? Jeg blir redd for fremtiden.

Jeg mener ikke å ta offerrollen, og det er heller ikke noe jeg velger. Vi er alle like mye ofre for terrorismens grusomheter. Men vil jeg si at jeg og andre fredelige muslimer er et offer for noe av hatet som vokser i Europa? På grunn av fremmedfrykt?

Ja.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.