Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Bilde laget av: Finn Magnus Haugen
Bilde laget av: Finn Magnus Haugen

I dag er den 3 mars, altså den internasjonale dyskalkuli dagen.

Siden jeg selv har dyskalkuli ville jeg ikke la denne muligheten til og skrive om dette temaet gå ubemerket.

Dyskalkuli eller tallblindhet er en diagnose som betegnes som spesifikke lærevansker knyttet til matematikk. Det vil si at vi som har dyskalkuli har en gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlig IQ, men at vi sliter med tall og matematikk litt på samme måte som de med dysleksi sliter med ord og lesing.

 

Mange av dere der ute vet sikkert ikke hva dyskalkuli er – det er  ikke så rart. Selv om jeg har hatt det hele livet visste jeg ikke selv hva dyskalkuli var før jeg gikk i ungdomsskolen. Og det er denne kunnskapsmangelen som fører til at de aller fleste med dyskalkuli ikke vet at de har dyskalkuli, noe som er ganske uheldig siden de da ikke får den oppfølgingen som de har krav på og ofte trenger for å klare skolegangen sin.

 

 

På lik linje med elever som har andre typer lærevansker for eksempel dysleksi, vil barn med dyskalkuli bli veldig hardt rammet i skolesystemer som har verken kunnskap, ressurser eller vilje til å hjelpe dem. Også holdningene som mange skoler har til å undervise og oppdage barn med lærevansker kan variere veldig fra system til system og fra lærer til lærer (noe jeg selv har erfart), ikke minst i forhold til å ta hensyn til hva elevene trenger av oppfølging.

 

Dette er selvfølgelig veldig synd siden de aller fleste elever med dyskalkuli vil kunne klare seg fint gjennom skolen dersom de får den oppfølgingen de trenger. Dyskalkuli må ikke være en så stor hindring i skolegangen at vi ikke får de samme mulighetene som andre elever får. Men for at vi skal klare oss trenger vi støtte, og for å få det må vi skape mer bevissthet rundt dette temaet, og skoler må bli flinkere til å fange opp barn med dyskalkuli og andre lærevansker. Istedenfor å bare stemple de som ”dum” eller ”lat”, Jeg vet fra egen erfaring hvor skadelig dette kan være for et barn, ikke bare fra et utdanningsperspektiv men også psykisk.

 

Så i dag på den internasjonale dyskalkuli dagen vil jeg oppfordre alle til å tenke på hvor viktig det er at alle har muligheten til å få en utdanning. Og at man ikke skal miste den muligheten bare fordi man kanskje trenger mer oppfølging på et spesielt område.

Vi må bekjempe det stigmaet som er rundt det å ha lærevansker, og vi må bli flinkere til å fange opp og hjelpe de barna som har de.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.