Maria Margherita Glørstad

Maria Margherita Glørstad

Maria (18) fra Trondheim. Hun går på Trondheim Katedralskole. Maria er opptatt internasjonal politikk, flyktningproblematikk og menneskerettigheter.

Bærekraftig utvikling
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/  (CC BY-NC-ND 2.0)
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/ (CC BY-NC-ND 2.0)

Å se at stadig flere engasjerer seg for klimatiltak er noe som gir meg håp for framtiden. Men hva om jeg fortalte deg at dette engasjementet også fører med seg store utfordringer? Historien om en student som skulle stjele noen håndduker endret hvordan jeg ser på denne utviklingen. Jeg tror det er på tide at den også åpner flere øyne.

La meg ta deg tilbake i tid til 1986. En bachelorstudent og miljøaktivist ved navn Jay Westerveld på forskningstur til Samoa observerte noe som senere skulle føre til oppfinnelsen av begrepet ”Greenwashing”. Under denne forskningsturen hadde Westerveld sneket seg inn på et hotell på Fijiøyene for å stjele noen rene håndduker da han så en liten plakat på veggen. På denne plakaten forklarte hotellet at havet og korallrevene er viktige ressurser og at gjestene kunne bidra til å minimere klimaendringene ved å bruke hånddukene sine om igjen. Hotellet avsluttet beskjeden på plakaten ved å skrive ”hjelp oss å hjelpe miljøet.” Westerveld så med en gang paradokset: hotellet påstod at de var opptatt av å bevare øyas økosystem, samtidig som de var midt i prosessen av å utvide store bygninger og ellers gjorde svært lite for å redusere sitt energiforbruk og sin forurensning. Det var åpenbart for Westerveld at formålet med plakaten slett ikke var å spare miljøet, målet var å spare mest mulig penger samtidig som de fremstod som miljøvennlige. Senere skulle han skrive en artikkel om nettopp dette fenomenet og brukte da for første gang begrepet grønnvasking.

Eksempel på plakat fra hotell som oppfordrer til å bruke håndduker om igjen av hensyn til miljøet. Foto: Joel Kramer (CC BY 2.0)

Eksempel på plakat fra hotell som oppfordrer til å bruke håndduker om igjen av hensyn til miljøet. Foto: Joel Kramer (CC BY 2.0)

Men grønnvasking kan også være svært mye mer omfattende og alvorlig enn dette eksempelet. Vi lever i en tid hvor det er større fokus på klimaendringer og miljøpolitikk enn noen gang før. En studie fra 2015 viser at 66% av forbrukere spurt på verdensbasis svarte at de var villige til å betale mer for et produkt om det er bærekraftig. Ikke misforstå, dette synes jeg er en fantastisk utvikling! Likevel kan vi ikke bli naive av den grunn. Når 66% av et marked ønsker en bestemt egenskap ved et produkt er det klart bedriftene ønsker å tilby et produkt med nettopp denne egenskapen.

Problemet er at det er en stor forskjell mellom det å ønske å framstå som miljøvennlig for å tiltrekke kunder og det å faktisk ønske å bli mer miljøvennlig. Nettopp denne forskjellen er hvor vi finner grønnvasking.

En populær definisjon av grønnvasking er at det foregår grønnvasking dersom en bedrift bruker mere penger på å promotere at de er miljøvennlige enn de bruker på å faktisk iverksette miljøvennlige tiltak. Vi kan ofte se ulike bedrifter reklamere stort med at de har startet et forskningsprosjekt for å redusere klimagassutslippene, eller et samarbeidsprosjekt med en miljøorganisasjon for å fjerne plast fra havene. Det den vanlige forbrukeren ikke kan se er at bedriftene i enkelte tilfeller kun har brukt én prosent av summen de har brukt på å promotere prosjektet på det faktiske prosjektet.

En demonstrasjon i Brisbane i 2013 for bevaringen av verdens største korallrev, Great Barrier Reef. Foto: Stephen Hass (CC BY 2.0)

En demonstrasjon i Brisbane i 2013 for bevaringen av verdens største korallrev, Great Barrier Reef. Foto: Stephen Hass (CC BY 2.0)

Gå inn på en hvilken som helst dagligvarebutikk og du vil se en rekke eksempler på grønnvasking: produkter som er pakket inn i brunt papir med bilder av trær og natur, det er klart vi assosierer dem med miljøet og antar at disse må være bærekraftig produsert. Ofte kan produsenten ikke ha lagt inn noen som helst innsats i å gjøre produksjonen bærekraftig, men får likevel fordelen av å bli valgt over andre produkter på grunn av vårt engasjement for klimaendringene. Også fremtiden i våre hender registrerer stadig flere eksempler på dette:

For en stund siden gjorde vi en nøye gjennomgang av miljøprofilene i norsk dagligvarebransje. Her kom flere eksempler på tydelig dobbeltkommunikasjon fram”, sier Christoffer Klyve, leder i klima- og miljøavdelingen.

Her i Norge har Forbrukertilsynet lagt ned klare retningslinjer for bilprodusenter etter at mange av dem reklamerte med at bilene deres var miljøvennlige. Dette ble gjort av den enkle grunn at biler ikke kan gjøre miljøet noe som helst godt unntatt å gjøre mindre skade enn andre biler. Å være det beste alternativet av to onder betyr på ingen måte at bilen er miljøvennlig. Hvorfor ser vi ikke flere eksempler på reguleringer som denne?

FNs bærekraftsmål tydeliggjør det store ansvaret vi har for å stoppe klimaendringene innen 2030. Mål 13: stoppe klimaendringene og mål 12: ansvarlig forbruk og produksjon fastslår blant annet at vi skal styrke enkeltpersoners evne til å motvirke klimaendringer og innen 2030 sikre at alle har informasjon om en livsstil som er i harmoni med naturen. Hvordan skal enkeltpersoner kunne bidra til å stoppe klimaendringene dersom informasjonen de legger til grunn for sine valg er grønnvasket? Om vi virkelig ønsker å ta bærekraftsmålene alvorlig er det på tide å iverksette tiltak for å forhindre dette fenomenet.

Parisavtalen ble vedtatt 12. desember 2015. Avtalen fastslo at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte klimagassutslipp. Foto: Benjamin Géminel (CC0 1.0)

Parisavtalen ble vedtatt 12. desember 2015. Avtalen fastslo at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte klimagassutslipp. Foto: Benjamin Géminel (CC0 1.0)

Grunnene til at dette er en sak som engasjerer meg er mange. Vi kan ikke risikere at ord som grønn, miljøvennlig og bærekraftig mister sin substans. Vi kan ikke akseptere at disse begrepene blir markedsføringstaktikker i stedet for det de bør være, nemlig en helt ny måte å tenke produksjon på for en bedre framtid.

Enkeltmenneskers ønske om å skape en bedre verden kan ikke bli noe bedrifter utnytter for å skaffe seg millioninntekter.

Det er på tide at vi ser oss rundt og retter et kritisk blikk mot det vi er aller mest positive til. La oss vise disse bedriftene hvor seriøst vi tar framtiden vår.

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Maria Margherita Glørstad

Maria Margherita Glørstad

Maria (18) fra Trondheim. Hun går på Trondheim Katedralskole. Maria er opptatt internasjonal politikk, flyktningproblematikk og menneskerettigheter.