Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle
En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle

Det er litt over en måned siden jeg flyttet til San Francisco. Storbyen byr på så mye, og som en ny borger prøver jeg å få med meg alt. Observasjoner, lukter, mennesker, lyder og andre sanser. Det er dog en ting jeg har lagt ekstra godt merke til, og det er situasjonen for hjemløse mennesker. Mens jeg sitter og skriver dette er det en hjemløs kvinne som står rett utenfor og tigger om penger. De fleste som går forbi ser hun ikke. Hun har vært her like lenge som meg: 6 timer. Hun står der med koppen i hånda og prøver å varme hendene i en halv genser. Det er umulig å ignorere, men ser man bare noen meter bort er det enda en, og enda en… Hvordan kan man endre noe som helst?

Dersom du har vært her tidligere vet du akkurat hva jeg snakker om. Det er umulig å unngå synet av hjemløse mennesker over hele byen. Noen sitter, andre ligger, de fleste tigger, og noen sprøyter seg med narkotiske stoffer eller har aggressive samtaler med andre hjemløse. I Oslo er du vant med at tiggere er passive. De vil ikke noe annet enn at du muligens skal gi dem en liten seddel. Her er det derimot ikke så uvanlig at de er aktive. De kan dra tak i deg eller rope etter deg. Er du en jente, som meg, er det ofte de roper ut trakkaserende kommentarer.

Jeg kjente aldri trangen til å skylde på dem eller hate dem selv om de kan virke som en trussel. De har verken et aktivt hjelpeapparat eller et ressurssterkt nettverk som kan hjelpe dem ut. Er det en ting jeg kjenner, så er det frustrasjon over at de blir ignorert i en stor grad.

For å forstå meg bedre på situasjonen deres henvendte jeg meg til en undersøkelse fra 2015 som så på grunner til at lokale borgere havnet på gaten i San Francisco. Det viser seg at disse menneskene utgjør det store flertallet av hjemløse i byen (71%). Og den største grunnen til at deres nåværende situasjon er jobb (25%). I en by som tiltrekker konkurransedyktig kompetanse fra hele verden er det ikke en overraskelse at dette er en stor grunn. Andre grunner er alkohol/narkotisk avhengighet (18%), ikke råd til å betale ned leie (13%), bedt om å dra av familie/venner (12%), og skilsmisse (11%).

Noen kilometer unna ligger Silicon Valley; et tech mekka hvor de smarteste hodene i verden kommer for å løse problemer. Her har jeg også vært, og blitt litt skuffet over hvilke problemer mange løser. Problemet med prokrastinering; en app som hjelper deg med å ikke prokrastinere vekk tiden din. En annen app som kan kobles til en juicemaskin; trykk på en knapp og vipps får du juice. Det er ikke noe galt med disse appene, men hvorfor kan ikke disse smarte hodene også finne metoder for å integrere San Franciscos tusen hjemløse mennesker. Hvorfor er ikke dette “førstrpri” i et såpass ressurssterkt miljø rett ved San Francisco?

Uansett; hensikten med denne posten var rett og slett å dele noe jeg virkelig har hatt i tankene mine lenge. Det er ironisk å tenke på forskjellene mellom fattig og rik i verdens største økonomi; en økonomi som er større enn alle statene i Den Europeiske Union. Jeg ønsker så gjerne å skrive “det er viktigere enn noensinne at USA tar tak i fenomenet som øker forskjellene mellom fattig og rik”, men mitt personlige standpunkt ligger dessverre i et fortapt territorium.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.