Libya.

AV 26. mars 2011 Konflikt og fred

Nå har det gått over en måned siden protestene i Libya startet. Etter hvert utviklet demonstrasjonene seg gradvis i retning et fult opprør. Utgangspunktet for protestene var bølgen av fredlige demonstrasjoner som har sveipet over Midtøsten og Nord-Afrika siden sent i desember i fjor.

Noen steder har protestene gått over i ”relativt” fredelige revolusjoner der autoritære regimer har falt, som i Egypt og Tunisia. Andre steder har regimene kommet opp med reformer for å blidgjøre folket. I noen land har utenlandske tropper intervenert. I Libya har en koalisjon med FN-mandat gått inn på opprørernes side mot Gaddafi. Mens i Bahrain har utenlandske tropper fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gått inn på kongens side i kampen mot demonstrantene. Det er trist at det som avgjør hvordan man skal forholde seg til demonstrantene i hvert enkelt land er om vi liker regimet som sitter eller ikke..

Uansett, i den arabiske verden forstetter kampen mot det etablerte systemet.

Det at koalisjonen har et FN-mandat i ryggen, pluss støtte fra den arabiske liga gjør denne intervensjonen i Libya ”legitim” i mye større grad enn f. eks Irak-krigen.Men hvis nå opprørerne kommer til makten i Libya med utenlandske makters støtte, vil ikke disse maktene sitte med et moralsk ansvar for de handlingene et fremtidig Libysk regime vil kunne gjennomføre. Og hva vil skje med alle de som støtter Gaddafi? Norge har valgt side og deltar aktivt på en side i denne konflikten. Foreløpig er opprørerne så løst sammensatt at vi ikke kan være helt sikre på hvem vi støtter.

Bare framtiden kan vise oss hvordan det kommer til å gå i Libya. La oss håpe at vi får en lykkelig slutt, hvis ikke vil kanskje Norge og andre sitte igjen som de som hjalp noe enda verre enn Gaddafi til makten.

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

admin