Andreas Karmhus

Jeg mener at bistand er bra. Derfor har jeg de siste årene blitt irritert av de som sier at bistand er unyttig, eller enda verre skadelig for utviklingen. Disse argumentene ligger som regel konsentrert rundt at korrupte ledere eller andre utnytter pengene til militære formål eller personlig gevinst. Pengene blir prioritert feil og kastet bort, eller at pengene gjør «uland» avhengige av en støtteordning. Jeg er og har vært skeptisk til slike argumenter, og mener at selv om at de ikke alltid funker like effektivt, er bistand likevel av det gode. Samtidig har jeg jo ikke noen inngående kjennskap til den norske bistanden. Derfor har jeg fått tak i NORADs resultatrapport for 2011, for å se hva jeg finner ut.

NORAD opererer med forskjellige typer bistand i rapporten; Konfliktløsning og fredsbygging, Humanitært arbeid og Langsiktig utvikling og statsbygging. Allerede i disse tre kategoriene begynner vi å ane noen av problemene i denne debatten. Det er viktig at vi forstår at «umiddelbar bistand» av typen humanitært arbeid gir mer valuta for pengene gjennom raske og konkrete resultater, mens bistand innen Langsiktig utvikling og statsbygging som demokratiutvikling er veldig vanskelige å oppnå, nettopp på grunn av disses kompleksitet og langsiktighet. Dermed kan det være vanskelig å se konkrete resultater etter korte tidsperioder.

NORAD skriver også selv i resultatrapporten at bistand faktisk kan slå negativt ut dersom den er dårlig kanalisert. Dette gjelder særlig Afghanistan. F. eks har man i Afghanistan opplevd at siden man gir mer støtte til områder med et høyt konfliktnivå, kan dette framstå som en «fredsstraff». Lønner det seg for lokale ledere å følge fredens vei, rent økonomisk? Transparency har gjentatte ganger fortalt oss at penger ment som støtte havner i hendene på korrupte tjenestemenn og ledere. Vi har til og med eksempler fra DR Kongo, der veier bygget for å frakte nødhjelp, brukes til å frakte ulovlig hugget tømmer, altså inntekter til militsgruppene.

Hvis vi bare delte ut mat til sultne mennesker, hadde vi visst hva pengene gikk til. Og kunne nok unngått de fleste negative konsekvensene. Samtidig ville ikke dette bidra til å løse de store langsiktige problemene. Vi må også satse på Konfliktløsning og fredsbygging og Langsiktig utvikling og statsbygging.  I forhold til folketall og BNP er Norge en både ansvarlig og stor aktør i bistand. Vi satser på flere felter, også langsiktige, her kommer utvikling og statsbygging inn. Hjelp til å klare seg selv. NORAD skriver at det er veldig vanskelig å måle slike langsiktige og komplekse satsningsområder. Derfor vil det alltid være vanskelig å vite om man faktisk får noe ut av støtten, og i verste fall kan man oppleve negativ utvikling.

Bistand og resultater er et utrolig vanskelig område å vurdere. Man må konstant revurdere og omprioritere. Samtidig må man være klar over at de negative siden og bortkastet støtte bare utgjør en liten del, det meste av bistand gir en positiv effekt, men selvsagt i varierende grad.

Målet mitt med dette innlegget var ikke å angripe de som peker på problemer ved den norske bistanden. Det er riktig å peke både på fiaskoene og suksessene. Man må lære, slik at man kan bli bedre. Slik at man kan omprioritere bistanden riktig. Konstruktiv kritikk er nær sagt alltid av det gode. De jeg vil angripe med dette innlegget er de som bruker alle de elementene jeg har vurdert ovenfor, som argumenter for å kutte i bistanden. Bak en «legitim» retorikk som går på kritikk av bistandens effektivitet skjuler det seg nok ofte en «agenda» som handler om at man gjennom å svartmale norsk bistand, kan rettferdiggjøre store kutt i norsk bistand. Dette frykter jeg.

Hvis du er nysgjerrig eller er kritisk til hva jeg skriver. Skaff deg NORADs resultatrapport for 2011.  Interessant lesestoff som anbefales på det sterkeste!

http://www.norad.no/no/resultater/publikasjoner/publikasjon?key=387577

 

 

 

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN

Andreas Karmhus