Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

Bærekraftig utvikling
En administrativ bygning i Liberia som får sin energitilførsel fra solenergi. Det er viktigere enn noensinne at stater tar miljøproblematikken på alvor. Mitt forslag? Ty til folkeretten! Bilde: UN Photo / Christopher Herwig.
En administrativ bygning i Liberia som får sin energitilførsel fra solenergi. Det er viktigere enn noensinne at stater tar miljøproblematikken på alvor. Mitt forslag? Ty til folkeretten! Bilde: UN Photo / Christopher Herwig.

Folkeretten var på sin tid en revolusjon i seg selv. Den brakte med seg en regulering av forholdet mellom stater (til en viss grad). Per dags dato står det blant annet om menneskerettigheter, suverenitet, og regler for militær intervensjon i folkeretten. Et aspekt folkeretten (dessverre) ikke rommer er miljø. Stater har i prinsippet rett til å forvalte naturressursene og miljøet innenfor egne statsgrenser.

Jeg mener at folkeretten bør inkludere regler for forvaltning av naturressurser og miljø, uavhengig av andre traktater. Det bør være et brudd på folkeretten å misbruke miljøet.

 

Først og fremst – hva er egentlig folkerett? Folkeretten er et rettssystem mellom stater. Fordi den ikke har noe sentralt lovgivnings-, doms- og tvangsapparat oppretter man gjerne internasjonale organer med myndighet og legitimitet som har ansvar for det. I dag er FN et slikt organ. FNs hovedansvar er å være en arena der nye internasjonale avtaler blir forhandlet frem, og passe på at reglene i folkeretten blir fulgt ved å bevare internasjonal fred og sikkerhet.

 

Flere argumenterer for at folkeretten er ineffektiv. Eksempler på dette kan være da Russland invaderte Krim, og USAs militære operasjoner i Syria. USA har også blitt kritisert for Guantánamo, et fengsel som er kjent for menneskerettighetsbrudd (ulovlig ifølge folkeretten). «Men folkeretten er en religion uten gud og ufeilbar pave. Innholdet kan derfor kritiseres, og det kan i visse tilfeller være riktig å bryte reglene.» skriver Geir Ulfsen, professor ved UiO, i en kronikk. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

 

Jeg mener folkeretten er viktig. Vi lever i en verden hvor vi står overfor store globale utfordringer. Alt fra fattigdomsproblemer, klimaendringer, og atomnedrustning. Det trengs en plattform for dialog, og en målestokk for hva som er greit og ikke greit å gjøre i en internasjonalt maktpolitisk arena.

 

Folkeretten kan dog bli enda bedre! Den bør regulere stater som per dags dato har styr over miljø og natur innenfor egne grenser. Hvorfor? Fordi vi er nødt til å ta mer ansvar for miljøet, mer enn det Parisavtalen ber oss om å gjøre, og mer enn det vi ser på TV. Tiden for å handle er nå.

 

Det handler ikke om å flytte makten til det internasjonale sentrum og selv bli en periferi. Det handler om å ta store utfordringer på alvor og finne nye løsninger på mindre effektive traktater. Stater kan i dag nekte å samarbeide om de globale miljøproblemene. I internasjonale miljøavtaler blir resultater ofte kompromisser og lite effektive målsettinger. Dette er jeg lei av, og jeg er ikke den eneste. Vi må ansvarliggjøre stater enda mer når det er snakk om miljø- og klima.

 

Vi oppnådde mye med Parisavtalen, men kan mer gjøres? Ja.  Det kan alltid gjøres mer.  Miljøproblemene løses innenfor folkerettens rammer! Jeg har absolutt troa på en slik endring. Har du?

 

 

 

 

 

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.