Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

FN-styrken, MONUC, besøkte et krisesenter for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo. // UN Flickr/Marie Frechon
FN-styrken, MONUC, besøkte et krisesenter for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo. // UN Flickr/Marie Frechon

Ifølge politiet finner mellom 8000 og 16 000 voldtekter og voldtektsforsøk sted her i landet hvert år. Ni av ti som blir voldtatt, anmelder ikke forbrytelsen. Åtte av ti voldtekter som faktisk blir anmeldt, blir henlagt av politiet. Hver fjerde voldtektssak som til slutt når rettssalen, ender med frifinnelse. Hvor blir det av voldtektsofrenes rettssikkerhet?

 

For fire år siden kom da 17 år gamle Ingrid vekk fra venninnen sin på en konsert, og hun hadde ikke med mobilen. Hun gikk til et gatekjøkken, hvor flere ungdommer hadde samlet seg. Ingrid ville etter hvert reise hjem, det samme ville to av guttene som var der. Hun kjente igjen han ene fra skolen. Da en av de ansatte tilbød seg å kjøre dem hjem, takket Ingrid ja. Ingrid skulle bli kjørt hjem først. Da guttene likevel ble kjørt hjem først var ikke hun komfortabel med å kjøre alene videre med en fremmed sjåfør. Guttene i bilen var fulle, og selv om hun hadde en dårlig følelse med å gå med dem også valgte hun likevel det. Dem startet med å trakassere henne, videre forteller hun hvordan hun ble tvunget til å utføre oralsex, hvordan hun fikk hodet dunket inn i veggen og om hvordan hun mistet bevisstheten. Ingrids opplevelse er grov, men hun er dessverre ikke den eneste.

 

For to år siden da 18 år gamle Andrea var i Hemsedal med moren og lillesøsteren sin, dro hun på byen. Utenfor en bensinstasjon traff hun en mann hun husker som full, men hyggelig. Mannen i 30-årene og to kamerater skal ha overtalt henne til å bli med på nachspiel. Turen gikk til en utleiehytte. Ifølge Andrea var det rundt ti mennesker der. I løpet av nachspielet skal Andrea ha blitt presset til å ta en dødelig dose dop. Fra hytta dro Andrea og mennene videre til en campingvogn. Taxisjåføren som kjørte dem har forklart at Andrea var livløs under turen, og at en av mennene skal ha «båret henne som en melsekk.» Inne i campingvogna skal hun ha blitt voldtatt tre gjentatte ganger. Først klokken fem morgenen etter kom hun til seg selv.

 

Jentene hadde på seg forskjellige klær. Andrea var dopet, det var ikke Ingrid. Ingen av dem kjente de tiltalte spesielt godt. Men disse forholdene spiller egentlig ingen rolle – det som betyr noe er at gjerningsmennene deres er frifunnet. Rettsstaten Norge som skal være et sikkerhetsnett ovenfor alle som blir utsatt for overgrep, sviktet disse jentene når de trengte det som mest.

Oppfatningen om at det er bedre at ti forbrytere frifinnes enn at en uskyldig dømmes til fengsel, er den som fortsatt deles av folk flest i Norge. Jeg er overbevist om at det var tilstrekkelig med bevis i Ingrids og Andreas voldtektssaker. Spørsmålet blir da: Hvor overbevist må rettssystemet være for å peke ut en skyldig?

Disse jentene er langt fra alene. Kun 1 av 100 anmeldte voldtekter ender i fellende dom. Det faktum at jeg aldri hadde anbefalt mine døtre å anmelde saken dersom de ble voldtatt og jeg var familiefar er bekymringsverdig.

Til slutt: Det er ikke kvinner som må lære seg å ta forhåndsregler, det er menn som må drite i å voldta. Så enkelt er det.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.