Jeg har ingen forståelse for bortforklaringer når det kommer til overgrep.
Jeg har ingen forståelse for ulike, meningsløse årsaks løsninger for overgrepet.
Jeg har ingen forståelse for at vi ikke gjør noe med at våre medmennesker utsettes for overgrep.
Jeg har ikke noe forståelse for at vi bare lar det gå og tenker at dette er et engangstilfelle.
Jeg har faktisk ingen forståelse på at vi fortsatt lever i en slik verden og i et slikt samfunn.

Du skal ikke måtte ta på deg skylden for at et annet menneske ikke kan ta til seg at et nei er et nei.
Du skal ikke måtte la det gå, i håp om at dette bare er et engangstilfelle, det skjer, dessverre, også med andre mennesker.
Du skal ikke måtte gråte til du sovner og du skal ikke måtte føle deg som et offer.
Du skal ikke skamme deg, for det er ikke din feil, aldri.

Vi kan ikke sitte å se på at enkelte slipper unna med overgrep, for at de har noen forklaringer som kan høres overbevisende ut, det er ikke slik vi skal fungere i et samfunn. Vi skal ikke høre på alle de merkeligste bortforklaringene de har å komme med. Vi skal ikke høre på alle de menneskene, som får seg unnskyldt, etter det de har ødelagt for andre.

En dag står vi der selv, en dag er det deg eller meg, datteren- eller moren din, venninna- eller tanta di. Hvor lenge skal vi gå rundt å gjemme oss bak alt her i verden, og håpe på at det snart tar slutt? Hvor lenge skal vi gå med hodet bøyd og stirre i veggen?  Det er virkelig på tide at vi slutter å tenke at det er synd på dem som opplever noe slikt, men likevel fortsetter å holde kjeft. Det er virkelig på tide at vi innser at overgrep er et problem i dagens samfunn. Vi må skjerpe oss, virkelig.

Kjære deg, som mener at det er greit å trakassere meg og andre mennesker. Du som mener at det er min feil at verken du eller andre der ute ikke kan forskjell på ja og nei.
Kjære deg, som mener at det er greit at jeg skal være redd for å kle meg slik jeg selv ønsker. Du som mener at min oppførsel kan tillate deg til å gjøre meg noe som helst.
Kjære deg, som mener at du kan overfalle meg, på grunn av at du besitter så lite selvkontroll. Du som mener at du har en rett til påføre meg en uopphørlig smerte og en ubrytelig skam, uten at du har noe skyld i noe som helst.
Kjære deg, du har misforstått, det er ikke slik samfunnet jeg og du lever i fungerer, heldigvis.

Vi skal ikke ha noe form for forståelse for overgrep, ikke du – ikke jeg