Mina Hennum Mohseni

Jeg er veldig klar over at verden ikke er svart-hvitt – ingen er bare snille eller bare slemme – men allikevel blir jeg like skuffet og lei meg, av og til nesten kvalm, når jeg ser hvor slemme folk kan være. Jeg kjenner mennesker som kjemper mot rasisme, for menneskerettigheter og flyktningers rettigheter, og som er engasjert i verden rundt seg og gjerne vil «redde» den – altså folk som på alle mulige måter fremstår som gode, snille og kanskje til og med fornuftige mennesker, og allikevel har jeg sett gang på gang at mange av dem kan være så utrolig slemme.

Jeg har opplevd at folk i det ene øyeblikket kan snakke om hvor forferdelig rasisme er, og i det neste kan de le av, mobbe og stenge ute folk i deres egen klasse. Er ikke dette veldig dobbeltmoralsk? Er det bedre å mobbe en i klassen din fordi du synes han eller hun sier rare ting, gjør rare ting eller ser rar ut, enn å mobbe en annen på grunn av hans eller hennes hudfarge eller religion? Er det greit å i det ene øyeblikket gråte over at det er krig i verden, for så å latterliggjøre en medelev når han eller hun åpner munnen? Som sagt er jeg fullstendig klar over at verden ikke består av mennesker som enten er bare snille eller bare slemme, men allikevel synes jeg det er forferdelig at mennesker ikke klarer å tenke lenger – at de ikke klarer å se hvordan de selv oppfører seg.

Jeg synes det er latterlig at det finnes mennesker som dette som ønsker å «redde verden»! Litt selvinnsikt må man ha!

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Mina Hennum Mohseni

    Kommentarer (2)

  1. Anonymous

    ()

    Veldig bra innlegg må jeg si! Du er flink å skrive.
    Jeg har bare ett spørsmål. Det har ingenting med saken og gjøre, men jeg har prøvd å google meg litt fram, men jeg finner ingen ting. Jeg lurer på om det går ant å dra til Somalia eller et annet fattig land og hjelpe til? Finnes det sånne orginasjoner som sender folk/ungdommer for å hjelpe de som trenger det? Jeg bruker å se bilde og videoer av fattig familier uten hjem og et telt av gamle klær, jeg har kjempe lyst til å hjelpe de, bygge de ett tak over hode, gi mat på tallerkenen. Håper du kan svare meg. Min drøm er å bli sykepleier, men jeg har også løst å hjelpe fattige, syke og underernærte barn. Jeg syntes så synd i de. Vi i Norge har alt, det er bare så urettferdig. Jeg har en tantunge som ikke ville spise skiven sin fordi jeg ikke hadde det riktige pålegge, så neste gang skal jeg vise henne en video av de fattige barna, så forandrer hun nok mening. Poenget mitt er at vi har så mye ressurser i Norge, og vi må hjelpe de som ikke har det så bra. Jeg har ikke bare lyst å sende penger, jeg stoler ikke 100 % på det, men jeg har løst å hjelpe de fysisk. Jeg har løst å gjøre en forandring!

    Litt lang innlegg, men det er ikke bare erfaringen jeg er ute etter, jeg har lyst å få de som ikke har det så bra, til å føle seg bedre. Til å takle hverdagen mye bedre. Jeg har lyst å hjelpe!
    Takk for at du har lest det her, og nå håper jeg at du kan hjelpe meg til å hjelpe andre.
    MVH Tina

  2. Mina

    ()

    Hei Tina!

    Takk for hyggelig tilbakemelding på innlegget! Beklager at jeg ikke svarer før nå, men jeg fikk ikke noe varsel om at noen hadde kommentert på innlegget, så jeg så det ikke før nå, helt tilfeldig. Aner ikke om du kommer til å lese dette, for du får vel sikkert ikke noe varsel du heller, men jeg svarer uansett, jeg.

    Så flott at du vil hjelpe! Planen om å bli sykepleier er ikke dumt, tenker jeg, for det er en jobb hvor det er muligheter for å hjelpe mange, overalt i verden. Tror det er lettere å hjelpe til på den måten du beskriver at du vil, etter å ha fått litt utdanning. Da kan du jobbe i en organisasjon, for eksempel. Det finnes organisasjoner som sender ungdommer til u-land for å hjelpe til på forskjellige måter, ofte er det snakk om å jobbe med barn. Men jeg tror nok du får gjort mye mer dersom du har en relevant utdannelse, som for eksempel sykepleier. Jeg er også litt skeptisk til noe av det arbeidet som det er mulig for ungdommer å gjøre for å hjelpe til, som for eksempel å jobbe på barnehjem i noen uker. At det stadig kommer nye ungdommer som så forsvinner igjen er ikke nødvendigvis bare bra for barna! Har skrevet et innlegg om det her: http://ung.fn.no/2011/09/hvordan-vil-du-hjelpe/

    Lykke til!

    Mina 🙂