Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Foto: Jeff Peterson
Foto: Jeff Peterson

I Norge glemmer vi som er ungdommer enkelte ganger at vi er heldige som får gratis utdanning. Vi har gratis 10 år med grunnskole, der vi får grunnleggende kunnskap. Vi har gratis videregående utdanning, som skal gi like muligheter for alle senere i livet.

Det er vår menneskerett å få utdanning, fordi utdanning gir frihet til å bestemme over eget liv. Vi vet at utdanning skaper utvikling i et samfunn, og hjelper mennesker ut av fattigdom. Utdanning hjelper til slik at fattigdom ikke skal gå i arv. Med utdanning får du mulighet til å ta vare på din helse, være sjef over din egen økonomi, engasjere deg, og skape din egen framtid og for ditt land. Det er så mye bra med utdanning, samtidig er det ikke alle verdens barn og unge som får gå på skole.

I verden i dag er det over 57 millioner barn som ikke får gå på skole. De mister retten til å ha frihet og muligheter i sitt liv. Det er barn som blir ekskludert ut av samfunnet. Det er mange som starter på skole, men millioner dropper også ut før de rekker å fullfører sin utdanning. Noen dropper ut fordi det koster penger å gå på skole, de betaler for å få utdanning. Millioner av barn dropper ut fordi det er utrygt på veien til skolen, de risikerer sitt liv på vei til og fra skolen. Andre barn får ikke gå på skole fordi, de er jenter. Det høres kanskje litt rart ut, men så urettferdig er verden i dag.

Mange av oss som er ungdommer i Norge er glade for at vi har gratis skole til alle. Vi har det trygt på skolen, og alle jenter har lov til å gå på skole i Norge. Det som vi har til felles med de landene der de 57 millioner av barna som ikke går på skole bor, er at i Norge så dropper også ungdom ut av skolen. Hvert år er det over 15 000 ungdommer som ikke fullfører videregående skole. En av fire fullfører ikke videregående skole, og det koster oss som et samfunn 15 milliarder i året. Størst av alt er at det koster den enkelte eleven mye frihet og muligheter i sitt voksne liv.

Kids at school in Oromia province, Ethiopia

Kids at school in Oromia province, Ethiopia Foto: Development Institute

 

Fraværsgrensen har hjulpet elevene på videregående skole å ta et oppgjør med skulkekulturen. Med en fraværsgrense på 10% per fag, har det blitt umulig å skulke med stil for oss elever.

Hvis en elev har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Dette betyr at eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen, dette gjelder også sykdom. Elever med kroniske sykdommer, psykiske plager eller politisk engasjement unntas fra fraværsregelen.

Vi er fremdeles i starten av skoleåret og for første gang stiller samfunnet strenge, men kanskje rettferdige krav til oss elever. Med en nasjonal fraværsgrense stilles det krav til at alle elever må være mest mulig på skolen.

Fraværsgrensen har hjulpet elevene på videregående skole til å ta et oppgjør med skulkekulturen. Med en fraværsgrense på 10 prosent per fag, har det blitt umulig å skulke med stil for oss elever.

I verden i dag er det over 57 millioner barn og unge som ikke får gå på skolen. I Norge kjemper elever for sin rett til å ikke være på skolen, de kjemper for retten til å skulke.

Kids at school in Oromia  Foto: eThekwini Water and Sanitation

Kids at school in Oromia
Foto: eThekwini Water and Sanitation

Fraværsgrensen har gjort det mye enklere å ikke velge, fordi det finnes ingen alternativ. Makten ligger ikke lenger hos eleven. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Dette betyr egentlig at regelen rammer og treffer veldig godt de elevene som skulker med stil. Vi vet at det største fraværet ligger i første skoletime og i den siste skoletimen.

For noen elever passer fraværsgrensen veldig fint, den hjelper de som alltid har skulket med stil. Min venn og klassekamerat Marcus, er den typiske skulkeren som fraværsgrensen er et målrettet tiltak mot. Marcus og jeg går nå vårt siste år på videregående skole, og har vært klassekamerater helt siden vi startet på videregående. Marcus er skolelei og trives med å gjøre det som passer ham best. Han synes det er kjedelig å være på skolebenken, samtidig som han forstår at utdanning er viktig for hans egen fremtid. Han har som mål å fullføre studiespesialisering og få vitnemål sammen med alle oss andre i klassen. Marcus har mål og drømmer, akkurat som ungdommer flest. Han drømmer om å bli brannmann. Marcus trives godt på skolen. Han har det ikke vanskelig hjemme, han har ikke adferdsproblemer, han har ikke psykiske lidelser, han er bare en ekte skulker.

Marcus og jeg gikk i første klasse på videregående skole, da hadde han 64 timer udokumentert fravær og 27 udokumenterte skoledager på et helt skolesemester. Da vi gikk i andre klasse hadde han 45 timer udokumentert fravær og 16 skoledager udokumentert fravær. Utrolig nok har han ikke fått stryk i noen fag, fordi vi har sluttvurdering i videregående skole.

I år har vi startet på et nytt skoleår som tredjeklassinger. Nå er det ikke fritt fram, det stilles krav til oss elever, nå har vi fått oppmøteplikt for å få karakterer. For Marcus var det akkurat dette som skulle til for at han skulle begynne å møte opp på skolen. Det er noen som bryr seg om ham, stiller krav til ham, og han må prestere etter kravene.

Nå har vi gått fem uker på skolen, og Marcus har vært til stede hver dag fra dag én. Han møter opp til hver time, og er for første gang engasjert og muntlig aktiv i timene. I dag har han null timer med fravær, og han har null dager med fravær. Skolen er ikke lenger noe han kan våkne opp til hver morgen for så å velge bort. Hva har skjedd? Er det slik at det har plutselig blitt morsomt for Marcus å være til stede på skolebenken? Nei, det er noen som har stilt krav.

Sju av åtte rektorer ved de videregående skolene i Trondheim sier den nye grensen har ført til at elevene er mer til stede, helt siden skolestart. Det er enighet om at fraværsregelen virker etter intensjonen om at elevene skal være mer til stede på skolen. Det er mulig fraværsregelen trenger enkelte justeringer. Men selve intensjonen i fraværsregelen bør ikke undervurderes. Marcus forteller at han trenger metoder for å disiplinere seg selv gjennom hele skoleåret. De som har protestert og dominert over fraværsdebatten, er antagelig de flinkeste og mest ressurssterke elevene. Det er de elevene som tåler skulking og kan alltid hendte seg inn igjen i undervisningen. De foreldrene som støtter dem, har lite å bekymre seg for. Det er ikke deres ungdommer som er eller blir en av de 15 000 elevene som faller utenfor og ikke fullfører videregående.

Det kommer til å bety mye for den enkelte elev om vedkommende fullfører videregående skole, og ikke minst for de framtidige statsbudsjettene til Norge. Elever bør slutte å protestere, begynn heller å glede dere over og støtte opp under den eleven som alltid hadde en tom pult i klasserommet. Jeg og min klasse er glad for at vi har fått Marcus tilbake fordi vi bryr oss om ham.

Marcus og Leon

Marcus og Leon

La elever som skulker få mulighet til å være til stede på skolebenken, la Marcus få fullføre videregående skole.

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.