Mina Hennum Mohseni

Onsdag 20. juni begynner FN-konferansen Rio + 20 om bærekraftig utvikling – 20 år etter den forrige miljøkonferansen i Rio. Men hva er bærekraftig utvikling? Uttrykket ble første gang brukt i 1987, i rapporten ”Vår felles fremtid” utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Bundtland. Bærekraftig utvikling går ut på å imøtekomme behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å ta vare på sine behov.

 


UN Photo/Michos Tzovaras

 

På FN-konferansen i Rio i 1992 var de aller fleste av statslederne til stede for å diskutere miljø og klima. Resultatet var en planen Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret. Produksjonen og forbruket i Nord var ikke bærekraftig, og var dermed den viktigste årsaken til miljøproblemene. Gjennom Agenda 21 ble statslederne enige om hva som måtte gjøres for å redusere overforbruk av ressurser i Nord, mens den samtidig oppmuntret til økt, men bærekraftig, forbruk og utvikling i fattige land.

Miljø og bærekraftighet er tett knyttet opp til fattigdom, noe som kommer til uttrykk blant annet i FNs Tusenårsmål. Dette er åtte mål som handler om å ytrydde fattigdom, og Tusenårsmål nummer 7 handler om ”å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling” – disse målene skal innfris innen 2015; vi har langt igjen, og det begynner å haste.

Hvordan sikrer man en bærekraftig utvikling? Det er særlig tre ting som er viktige. For det første må man satse på og bygge ut bærekraftig energi; 80 prosent av det globale energibehovet blir dekket av fossilt brennstoff (olje, kull, naturgass) og atomenergi. Dette er ikke-fornybare energikilder, og fossilt brensel er en av de viktigste grunnene til CO2-utslipp. Utslippene er altfor høye allerede, og jorda kommer ikke til å takle en fremtid hvor hele verdens befolkning bruker fossile brennstoffer. En bærekraftig energiutbygging er derfor eneste løsning, det vil si utbygging av energikilder som vann-, vind- og solenergi; energi som ikke blir brukt opp, og som ikke ødelegger jorda vår!

Også bevaring av regnskogen er viktig for å få til bærekraftig utvikling. Regnskogene dekker seks prosent av jordas areal. Opptil 90 prosent av verdens dyre- og plantearter lever der, og flere millioner mennesker er avhengige av regnskogen for å overleve. Hvert år ødelegges regnskog som tilsvarer halve Norges areal – for å bli brukt til enorme palmeoljeplantasjer for å produsere blant annet biodrivstoff, eller beite til kveg som skal bli hamburgere. Når regnskogen hugges ned eller ødelegges slippes store mengder CO2 ut – ifølge FNs klimapanel slippes det ut mer klimagasser som følge av avskoging enn det gjør fra transportmidler. I tillgg risikerer vi at dyre- og plantearter forsvinner for godt når skogen blir ødelagt. Derfor er det altså veldig viktig å få slutt på ødeleggelsen av regnskogen!

 


UN Photo/Pernaca Sudhakaran

 

Sist, men ikke minst er grønn økonomi et viktig tiltak for å få til en bærekraftig utvikling. Ifølge FNs miljøprogram er grønn økonomi ”en økonomi som resulterer i økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den betydelig reduserer miljørisiko og økologiske fotavtrykk”. Vi må altså innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer,men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet! Dagens økonomi er ikke bærekraftig. En grønn økonomi, derimot, handler blant annet om å investere i fornybare sektorer og å anerkjenne naturressurser som verdier.

I 2002 ble det arrangert et møte i Johannesburg i Sør-Afrika hvor man skulle vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-konferansen skulle nås. Det var store uenigheter, og sluttdokumentet var lite konkret.

De fleste er jo enige om at vi har et miljøproblem, som i stor grad skyldes vårt forbruk her i Nord. Men gang på gang, også i andre sammenhenger enn disse konferansene, opplever vi at det er vanskelig å få land med på konkrete tiltak for å gjøre noe med miljøproblemene og sikre en bærekraftig utvikling, eller at tiltakene ikke blir fulgt opp i etterkant. Vi er faktisk nødt til å ofre noe for å sikre en bærekraftig utvikling, og nettopp derfor er det vel så vanskelig å få til konkrete tiltak; det er vanskelig å få folk til å gi slipp på de godene og den livsstilen de har, både når det gjelder enkeltindivider og land, til tross for at den måten vi lever på sakte men sikkert ødelegger den eneste kloden vi har. Alle vet at noe må gjøres, men få gidder å gjøre noe med det – kanskje også fordi de som må gjøre noe er de som merker minst til konsekvensensene, nemlig deg og meg. Det er stort sett mennesker i Sør som merker konsekvensene av rovdriften på naturressurser; mer flom, mer tørke, mer ekstremvær. Men før eller senere er vi nødt til å gjøre noe, heller før enn senere, så hvorfor ikke i dag?

 


UN Photo/Evan Schneider

 

I år, 20 år etter Rio-konferansen og Agenda 21, prøver vi igjen. Statslederne møtes på nytt i Rio, fra 20. til 22. juni, for å gjøre et forsøk på å bli enige om hvordan målene i Agenda 21 skal nås. Et tema som vil være veldig viktig på Rio+20-møtet er nettopp grønn økonomi som jeg nevnte over. Det har vært knyttet høye forventninger til dette møtet, men etter at de innledende forhandlingsrundene har begynt har forventningene falt. Mange mener at statslederne har for lave ambisjoner, og at avstanden mellom landene er for stor til at det vil være mulig å komme frem til et endelig vedtak. Det er blant annet veldig stor uenighet om hva en grønn økonomi skal innebære. Men forhåpentligvis klarer de å bli enige om et sluttdokument; ”The Future We Want” er arbeidstittelen, og også konkrete mål for bærekraftig utvikling.

Og hvis man ikke kommer frem til noe konkret nå, når skal man gjøre det da? Om tjue år til? Det har allerede gått altfor lang tid. Det er viktig at du og jeg forteller politikerne at vi vil at noe skal gjøres nå – det er faktisk vi som velger dem, og de skal ta beslutninger som vi ønsker. Og vi vil vel at det i fremtiden skal være mulig å leve på kloden vår også for våre søstre og brødre i andre deler av verden, og for generasjonene som kommer etter oss?

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Mina Hennum Mohseni

    Kommentar (1)

  1. Sveinung Lunestad

    ()

    Agenda 21 handler om hele livene våre en organisasjon som heter ICLEI driver konferanser og kurs om hvordan politikere kan få oss med på denne omfattende Globale UN Agenda for det 21. århundre. De omfatter skole, Energi, transport, matproduksjon, goverment og helse++
    Dette er en fremtids dere ikke ønsker, visst dere setter dere inn i temaet Agenda 21.
    På denne siden er det informasjon og filmer om Agenda 21 og ikke mye posetivt der.

    http://www.facebook.com/#!/groups/406072242785078/