Mina Hennum Mohseni

Frem til jul er jeg i Recife i Brasil gjennom Kirkens Nødhjelp. Brasil er helt supert, på så mange måter, selv om det helt klart også er mange problemer. Noe av det jeg har lagt mest merke til frem til nå, er folks forhold til søppel. Overalt ser jeg folk som bare slenger fra seg søpla si. Og det mangler ikke på søppelkasser, det er ikke det som er problemet! Problemet er at folk ikke bruker dem. Kanskje fordi de ikke gidder, kanskje fordi de ikke er vant til det. Trist er det uansett.

Jeg så en mann som sto rett i nærheten av to søppelkasser (det er søppelkasser på annenhver lyktestolpe her), og allikevel slang han fra seg plastglasset sitt på gata  – hvor det allerede lå massevis av andre plastglass fra før, som andre ikke hadde giddet å putte i en av de mange søppelkassene. En annen mann skrellet en mandarin og slang skallet på bakken, midt i veien, en dame spiste et sukkertøy på bussen og kastet papiret på gulvet, en annen kastet søppel ut av bussvinduet, og sånn kan jeg fortsette og fortsette.

Det er flott at man forsøker å gjøre noe med de store problemene knyttet til forurensning, men det at enkeltpersoner slenger fra seg søppel hvor som helst, er også et problem! Og summen blir så stor hvis alle skal holde på sånn. Det er helt sikkert ikke mangel på vilje som er problemet, men mangel på kunnskap, kanskje? Kunnskap om hvilke konsekvenser det får hvis alle skal kaste søppel hvor de vil. Plastikk forsvinner ikke av seg selv!

Det virker som folk synes det er helt greit å bare slenge fra seg søppel på bakken; det er helt vanlig å gjøre det. Det finnes selvfølgelig folk som bruker søppelkassene her også, men det er skremmende mange som ikke gjør det, og som tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter med å ikke gjøre det. Derfor tror jeg det må gjøres noe med folks holdninger.

Det er så trist å se at dette skjer – hele tiden. Men jeg tror at dersom man bare gjøre en innsats for å gjøre folk oppmerksomme på hvilke konsekvenser deres forsøpling kan få (i tillegg til at det ikke ser ut, men det virker det ikke som det er så mange som bekymrer seg for her), så tror jeg man kunne ha satt en stopper for det. Det vil selvfølgelig alltid være noen som ikke bryr seg, det er det alle steder, også i land hvor dette ikke er et like utbredt problem (som for eksempel Norge).

Men jeg tror at det store flertallet hadde vært villige til å gjøre noe med denne uvanen, dersom det ble tatt ordentlig tak i problemet, for eksempel gjennom holdningskampanjer.

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Mina Hennum Mohseni