Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Internt fordrevne fra Sudan, som har flyktet fra sine hjem i Fanga og Taraba. De bor nå i en leir i Nord-Dafur, nær FN-leiren til UNAMID. Dette bildet er fra 2010. Foto: UN Photo/Albert González Farran
Internt fordrevne fra Sudan, som har flyktet fra sine hjem i Fanga og Taraba. De bor nå i en leir i Nord-Dafur, nær FN-leiren til UNAMID. Dette bildet er fra 2010. Foto: UN Photo/Albert González Farran

Sultkatastrofe i det 21. århundre burde egentlig være en helt utenkelig humanitær krise. Hvem kunne forutse at verdenssamfunnet i 2017 står på randen av den verste sultkatastrofen på 70 år.

La det være klart, årets humanitære sultkatastrofe i Nordøst-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen skyldes ikke overbefolkning eller at Afrika ikke kan produsere egen mat. Sultkatastrofen skyldes hungersnød. Tørken har revet bort livsgrunnlaget og borgerkrig har drevet dem på flukt fra hjemmene sine.

«Det er alltid konstant sult i Afrika?»

Det stemmer ikke at det alltid er konstant sult i Afrika. Hungersnød er en sjelden humanitær tragedie og derfor har FN erklært hungersnød, for første gang i verden på seks år.

Hadde det vært internasjonal politisk vilje, ville ingen land ha opplevd sultkatstrofe. Ett av FNs tusenårsmål var å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Når det internasjonale samfunnet nå ikke klarer å respondere, har elleve norske humanitære bistandsorganisasjoner gått sammen for å prøve å avverge den verste sultkatastrofen på flere tiår.

Kolerautbruddet og underernæring

Nøden er størst i Jemen og verdenssamfunnet har likevel ikke klart å mette 17 millioner mennesker i det krigsherjede landet. Jemen preges av en humanitær tragedie som har vart i over to år med krig mellom en USA-støttet koalisjon ledet av Saudi-Arabia og lokale opprørere.

Kolerautbruddet og underernæring dreper barn hvert tiende minutt.  Sju millioner mennesker er truet av hungersnød, og FN spår at innen august vil 300.000 mennesker bli smittet av landets dødelige koleraepidemi. Kolera er en sykdom som sprer seg i skittent vann og forårsaker alvorlig diaré, oppkast og uttørring. 1300 er døde viser nye tall fra FN, myndighetene i Jemen og Røde Kors.

Kolera er en alvorlig sykdom som er veldig lett å forebygge og behandle. Men da er det nødvendig at det internasjonale samfunnet bidrar med nok nødhjelp. Verden har lovet det svært fattige landet 8 milliarder kroner i nødhjelp, men til nå har giverlandene bare gitt 29 prosent av dette beløpet.

Giverbeløpet til nødhjelp må bli betalt inn 

Mangel på humanitær hjelp fra verdenssamfunnet har bidratt til å skape en menneskeskapt sultkatastrofe, og ikke siden jordskjelvet på Haiti har verden opplevd en større koleraepidemi. Den humanitære tragedien kunne ha blitt avverget dersom den humanitære hjelpen hadde kommet tidligere – og dersom giverbeløpet til nødhjelp ble betalt inn.

Årets humanitære katastrofe har foregått i stillhet og i et veldig langsomt tempo. Vi som lever på andre siden av verden kan ikke høre sulten. Det er ikke sulten som bomber skolebygg, den skyter ikke, og skaper ikke en voldsom flyktningstrøm til Europa. Hungersnøden tørker åkeren og sulten stiller nødskrik i en mørk og stille død. Sulten døver verdensledere, og de har ikke klart å avverge noe så enkelt som en voksende sultkatastrofe. Hungersnød i tre land kan sulte i hjel en hel befolkning på over 20 millioner mennesker, om de ikke får hjelp i tide.

Verden har ikke gått tom for mat

Verden har ikke gått tom for mat, og vi vet godt at det er nok mat i verden til å mette hele jordens befolkning. Sultkatastrofen er vår største humanitære tragedie siden 1945, og det skjer samtidig med at verdenssamfunnet hvert år kaster 1,3 milliarder tonn spiselig mat.  Maten er skeivt og urettferdig fordelt.

Ifølge FN produseres nok mat i verden til å mette 12 milliarder mennesker. Verdens befolkning i dag er «bare» 7,5 milliarder mennesker. I nordøstlige Nigeria, Sør-Sudan og Somalia venter befolkningen på oktober – kanskje kommer regnet tilbake. Men verdenssamfunnet kan ikke vente til oktober, flere liv dør og nødhjelpen må bli gitt før det er for sent.  I det 21.århundre burde ikke gode sanitære forhold, rent vann, og mat som metter være et privilegium bare for noen få. Men så langt har ikke verden kommet.

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

No Thumbnail

Ingen nyere artikler