bærekraftig utvikling

Maria Margherita Glørstad

Maria Margherita Glørstad

Maria (18) fra Trondheim. Hun går på Trondheim Katedralskole. Maria er opptatt internasjonal politikk, flyktningproblematikk og menneskerettigheter.

Bærekraftig utvikling
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/  (CC BY-NC-ND 2.0)
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/ (CC BY-NC-ND 2.0)

Å se at stadig flere engasjerer seg for klimatiltak er noe som gir meg håp for framtiden. Men hva om jeg fortalte deg at dette engasjementet også fører med seg store utfordringer? Historien om en student som skulle stjele noen håndduker endret hvordan jeg ser på denne utviklingen. Jeg tror det er på tide at den også åpner flere øyne.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Anita Skarpås

For en stund siden leste jeg en svært interessant artikkel som jeg gjerne vil dele og diskutere med dere.  Det var en artikkel om hvor mye mat som kastes, for visste du at det i dag produseres det omtrent fire milliarder tonn mat hvert år. Mellom 1,2 og 2 milliarder tonn av dette blir kastet på veien fra åkeren til matbordet i følge en rapport kalt «Global Food. Waste Not, Want Not».

For meg er dette et paradoks, for samtidig som sult er et stort problem i mange deler av verden, kaster vi tonnevis av mat hvert år. Verdens befolkning vokser også, og å fø hver innbygger blir en større utfordring for hver dag som går. Mitt spørsmål er da; har vi egentlig råd til å kaste så mye mat da?

Min personlige mening er at vi alle kan bli flinkere til å ikke kaste mat. Vi kaster bort verdifulle resurser som går med til å produsere denne maten, som bare ender opp i søpla. Selv om et produkt har gått ut på dato betyr det virkelig ikke at noe er dårlig, hvor ble det av sunn fornuft her?  Jeg har selv flere ganger opplevd at å spise noe som har gått ut på dato er helt umulig for noen, men det handler om så mye mer en det. For hva slags verden er det vi lever i når noen av oss har så mye at vi ender opp med å kaste mat, mens på den andre siden av jorda har de så lite at de sulter i hjel.

En annen ting jeg syntes at alle kan gjøre er å spise litt mindre kjøtt siden det krever flere ressurser å produsere. For visste dere at hvis alle i Storbritannia slutter å spise kjøtt en gang i uka, så tilsvarer det å fjerne klimagass utslipp som tilsvarer å fjerne 5 millioner biler fra veien. Vi burde ihvertfall gjøre noe, for jeg tror dette kommer til å bli et enda større problem når befolkningen vokser, og vi bør ha bærekraft i bakhodet og ikke bare kjøpe og kaste alt vi vil, selv om vi kan.

Jeg tror definitivt at dette er et viktig spørsmål og at vi burde gjøre noe for å takle denne utfordringen, for det faktum at vi kaster mat samtidig som mennesker sulter gjør meg kvalm av å tenke på.

Hva mener du om saken? Finnes det en løsning på dette problemet?

Kilde: Bistandsaktuelt

 

Mina Hennum Mohseni

Onsdag 20. juni begynner FN-konferansen Rio + 20 om bærekraftig utvikling – 20 år etter den forrige miljøkonferansen i Rio. Men hva er bærekraftig utvikling? Uttrykket ble første gang brukt i 1987, i rapporten ”Vår felles fremtid” utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Bundtland. Bærekraftig utvikling går ut på å imøtekomme behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å ta vare på sine behov.

 


UN Photo/Michos Tzovaras

 

På FN-konferansen i Rio i 1992 var de aller fleste av statslederne til stede for å diskutere miljø og klima. Resultatet var en planen Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret. Produksjonen og forbruket i Nord var ikke bærekraftig, og var dermed den viktigste årsaken til miljøproblemene. Gjennom Agenda 21 ble statslederne enige om hva som måtte gjøres for å redusere overforbruk av ressurser i Nord, mens den samtidig oppmuntret til økt, men bærekraftig, forbruk og utvikling i fattige land.

Miljø og bærekraftighet er tett knyttet opp til fattigdom, noe som kommer til uttrykk blant annet i FNs Tusenårsmål. Dette er åtte mål som handler om å ytrydde fattigdom, og Tusenårsmål nummer 7 handler om ”å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling” – disse målene skal innfris innen 2015; vi har langt igjen, og det begynner å haste.

Hvordan sikrer man en bærekraftig utvikling? Det er særlig tre ting som er viktige. For det første må man satse på og bygge ut bærekraftig energi; 80 prosent av det globale energibehovet blir dekket av fossilt brennstoff (olje, kull, naturgass) og atomenergi. Dette er ikke-fornybare energikilder, og fossilt brensel er en av de viktigste grunnene til CO2-utslipp. Utslippene er altfor høye allerede, og jorda kommer ikke til å takle en fremtid hvor hele verdens befolkning bruker fossile brennstoffer. En bærekraftig energiutbygging er derfor eneste løsning, det vil si utbygging av energikilder som vann-, vind- og solenergi; energi som ikke blir brukt opp, og som ikke ødelegger jorda vår!

Også bevaring av regnskogen er viktig for å få til bærekraftig utvikling. Regnskogene dekker seks prosent av jordas areal. Opptil 90 prosent av verdens dyre- og plantearter lever der, og flere millioner mennesker er avhengige av regnskogen for å overleve. Hvert år ødelegges regnskog som tilsvarer halve Norges areal – for å bli brukt til enorme palmeoljeplantasjer for å produsere blant annet biodrivstoff, eller beite til kveg som skal bli hamburgere. Når regnskogen hugges ned eller ødelegges slippes store mengder CO2 ut – ifølge FNs klimapanel slippes det ut mer klimagasser som følge av avskoging enn det gjør fra transportmidler. I tillgg risikerer vi at dyre- og plantearter forsvinner for godt når skogen blir ødelagt. Derfor er det altså veldig viktig å få slutt på ødeleggelsen av regnskogen!

 


UN Photo/Pernaca Sudhakaran

 

Sist, men ikke minst er grønn økonomi et viktig tiltak for å få til en bærekraftig utvikling. Ifølge FNs miljøprogram er grønn økonomi ”en økonomi som resulterer i økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den betydelig reduserer miljørisiko og økologiske fotavtrykk”. Vi må altså innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer,men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet! Dagens økonomi er ikke bærekraftig. En grønn økonomi, derimot, handler blant annet om å investere i fornybare sektorer og å anerkjenne naturressurser som verdier.

I 2002 ble det arrangert et møte i Johannesburg i Sør-Afrika hvor man skulle vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-konferansen skulle nås. Det var store uenigheter, og sluttdokumentet var lite konkret.

De fleste er jo enige om at vi har et miljøproblem, som i stor grad skyldes vårt forbruk her i Nord. Men gang på gang, også i andre sammenhenger enn disse konferansene, opplever vi at det er vanskelig å få land med på konkrete tiltak for å gjøre noe med miljøproblemene og sikre en bærekraftig utvikling, eller at tiltakene ikke blir fulgt opp i etterkant. Vi er faktisk nødt til å ofre noe for å sikre en bærekraftig utvikling, og nettopp derfor er det vel så vanskelig å få til konkrete tiltak; det er vanskelig å få folk til å gi slipp på de godene og den livsstilen de har, både når det gjelder enkeltindivider og land, til tross for at den måten vi lever på sakte men sikkert ødelegger den eneste kloden vi har. Alle vet at noe må gjøres, men få gidder å gjøre noe med det – kanskje også fordi de som må gjøre noe er de som merker minst til konsekvensensene, nemlig deg og meg. Det er stort sett mennesker i Sør som merker konsekvensene av rovdriften på naturressurser; mer flom, mer tørke, mer ekstremvær. Men før eller senere er vi nødt til å gjøre noe, heller før enn senere, så hvorfor ikke i dag?

 


UN Photo/Evan Schneider

 

I år, 20 år etter Rio-konferansen og Agenda 21, prøver vi igjen. Statslederne møtes på nytt i Rio, fra 20. til 22. juni, for å gjøre et forsøk på å bli enige om hvordan målene i Agenda 21 skal nås. Et tema som vil være veldig viktig på Rio+20-møtet er nettopp grønn økonomi som jeg nevnte over. Det har vært knyttet høye forventninger til dette møtet, men etter at de innledende forhandlingsrundene har begynt har forventningene falt. Mange mener at statslederne har for lave ambisjoner, og at avstanden mellom landene er for stor til at det vil være mulig å komme frem til et endelig vedtak. Det er blant annet veldig stor uenighet om hva en grønn økonomi skal innebære. Men forhåpentligvis klarer de å bli enige om et sluttdokument; ”The Future We Want” er arbeidstittelen, og også konkrete mål for bærekraftig utvikling.

Og hvis man ikke kommer frem til noe konkret nå, når skal man gjøre det da? Om tjue år til? Det har allerede gått altfor lang tid. Det er viktig at du og jeg forteller politikerne at vi vil at noe skal gjøres nå – det er faktisk vi som velger dem, og de skal ta beslutninger som vi ønsker. Og vi vil vel at det i fremtiden skal være mulig å leve på kloden vår også for våre søstre og brødre i andre deler av verden, og for generasjonene som kommer etter oss?

Mina Hennum Mohseni

Isen smelter, havet stiger, og været blir villere, varmere og våtere. Det er flere mennesker på flukt på grunn av naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikter, og klimaendringene er også en av de viktigste årsakene til fattigdom. Noe er veldig galt, men vi har muligheten til å gjøre noe med det!

Klimaendringene er et globalt problem, og det kan kun løses hvis alle går sammen om det. Vi må ta ansvar, og vi må stoppe den dårlige utviklingen før det har gått for langt!

Det kreves politisk vilje for å få til gode, bærekraftige løsninger. Men for at politikere skal jobbe med dette, må folk kreve en bedre klimapolitikk – og alle må være villige til å ofre litt, både som land og som individer. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi i Nord gjør i dag, det er rett og slett ikke bærekraftig!

For å få til gode, bærekraftige løsninger må alle jobbe sammen, og det er også viktig å inkludere barn og ungdom; det er vi som skal leve på denne kloden i fremtiden. Vi vil bidra! Et eksempel på ungdoms engasjement er kampanjen og klimakaravanen «We Have Faith – Act Now For Climate Justice» før jul, i forbindelse med klimatoppmøtet i Durban. 160 ungdommer fra hele verden reiste sammen gjennom Øst-Afrika og holdt konserter og samlet underskrifter for å skape oppmerksomhet rundt klimatoppmøtet. Vi må sørge for at ungdom ikke bare overtar problemene, men at vi deltar aktivt i å skape løsninger.

I Norge har vi en olje- og energiminister som sier at vi skal pumpe opp mer olje, mens vi har en miljø- og utviklingsminister som sier at vi må redusere klimagassutslippene (det hadde vi ihvertfall da jeg skrev dette, og vi får jo håpe at den nye miljøvernministeren sier det samme!). Slik kan vi ikke ha det. Det er helt avgjørende at den politiske ledelsen, over hele verden, står sammen, at de snakker med samme stemme!

Et viktig skritt er å innføre en grønn økonomi. Det er helt åpenbart at vi må innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer, men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet.

Spørsmålet er, vil en overgang til en grønn økonomi bare fokusere på teknologiske løsninger, uten å føre til mer dyptgripende endringer i samfunnet, eller vil det faktisk bidra til å endre sosiale strukturer, institusjoner og maktforhold som underbygger forskjellige former for ulikhet? Ny teknologi er bra, men ikke nok; det må skje noe med folks holdninger også.

Selvfølgelig er det håp! Det er vi mennesker som har skapt problemet, og da klarer vi også å løse det. Det krever innsats og vilje til å gjøre noe med det, og vi er helt nødt til å ofre noe – men det er nødvendig, og det er definitivt verdt det!

Dette blogginnlegget er basert på en innledning som jeg holdt på en konferanse om grønn økonomi og klima 14. mars, arrangert av Forum for utvikling og miljø. Jeg har oversatt den til norsk og derfor gjort noen endringer, men innholdet er det samme.