barn

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

barnekonvensjonen

I morgon blir ein skjebnesvanger dag for nordmenn med muskelsjukdommen SMA, spinal muskelatrofi. Beslutningsforum si avgjerd om dei ramma skal få tilgang til den livsforlengande medisinen Spinraza eller ikkje, vil avgjere retninga liva til dei sjuke vil ta. Grunnen til at denne saka har vore debattert mykje er prisen legemiddelfirmaet har satt per dose, som er nesten ein million kroner. I tillegg er nesten alle nordmenn som er ramma av SMA, barn.

Zuhayr Abdi

Zuhayr Abdi

17 år gammel, svært samfunnsengasjert jente som går på Elvebakken VGS. Brenner for en bedre hverdag for alle og et samhold i det store mangfoldet vi har i verden. Hjertesaker er bla. kvinners rettigheter, utdanning og flyktningger.

Fotograf: Steve Gumaer
Lisens: 
Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)
Fotograf: Steve Gumaer Lisens: Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)

I skrivende stund renner elver av blod, og hjem er satt i brann i Myanmar. Flere hundretusener av mennesker er tvunget til å flykte. Gråtende mødre. Forsvunne fedre. Spedbarn som må vokse opp uten foreldre. Mennesker som er tvunget til å rømme fra alt de kjenner til. Alt dette fordi rohingyaene tilber en annen Gud og har annen etnisitet enn majoriteten av myanmarere. Hvorfor ser resten av verden på denne etniske rensingen og folkemordet med bind for munnen, og hvorfor har dette vært et tema fredsvinneren og landsoverhode Aung San Suu Kyi mer eller mindre unngått å omtale seg om?

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.

En lykkelig familie.(Photo: Freedigitalphotos.net/  Vlado)
En lykkelig familie.(Photo: Freedigitalphotos.net/ Vlado)

Kjære mamma og pappa, ikke bli skuffet. Jeg vet jeg ikke er perfekt, tvert i mot, men hør på meg. Kjære mamma og pappa, jeg har noe jeg vil si til dere som jeg vil dere skal vite. Kjære mamma og pappa, bare hør litt på meg. Kjære mamma og pappa, jeg er sliten og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

FNs nye klageordning for barn trer i kraft i april i år, og norske barn blir stående utenfor. For at norske barn skal kunne klage på menneskerettighetsbrudd, slik som for eksempel barn i Tyskland, Spania og Portugal kan, må regjeringen vedta loven.

Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak. Dersom denne tilleggsprotokollen blir vedtatt, gir det barn rett til å ta en sak
videre fra det norske rettssystemet til FNs barnekomité. Det gir barn rettigheter på lik linje med voksne til å klage på menneskerettighetsbrudd. Viktigst er det kanskje for barn med funksjonshemninger, de som er minoriteter, og urfolk. Flere millioner barn lever i land som ikke prioriterer barn og deres rett til skolegang og beskyttelse. En klagemulighet vil få stor betydning for disse barna.

BTBATT-illustrasjon25D5CDA-e1316785589784

 

Støtt og stadig skryter vi av det velutviklede norske demokratiet. Likevel klarer vi ikke å sikre

barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen.
Regjeringen hevder de må utføre «en grundig analyse om konsekvensene av en slik tilslutning» først.

Og ja, det vil bli konsekvenser dersom FNs tilleggsprotokoll blir vedtatt. For eksempel vil det føre til at vi sikrer rettighetene til asylbarn, barn som mener de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp, mobbeoffer og rettighetene til barn i forbindelse med barnevernssaker.

Hva kan Norge ha å tape på å vedta en lov som sikrer barns rettigheter?

Stortinget ønsker at regjeringen i Norge skal ratifisere, altså vedta, denne tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Likevel har ikke Norge gjort dette ennå, og dermed har ikke norske barn rett til å klage.
Det eneste regjeringen har å gjøre er å vedta FNs tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonene. Da vil barn i Norge få rettigheter på lik linje med barn i andre land, der protokollen er vedtatt.

Er det slik at regjeringen ikke ønsker at norske barn skal ha denne rettigheten?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VG: Enstemmig Storting sier ja til klageordning for barn

FN.no: Norske barn får ikke klage til FN

Redd Barna: Håper Norge ratifiserer klageordning

www.flickr.com – by Mio Cade

There are estimated 100 million children living in the streets in the world today, and that number is increasing constantly. Children living in the streets are very vulnerable to victimization, exploitation and abuse of their civil and economic rights.

Many governments, non governmental organizations and members of the civil society around the world have increased their attention on homeless and street children as this population continues to grow.

None the less, more action is necessary considering the adverse economic conditions of many countries, and most importantly international plan to provide basic housing really needs to be developed.

In 1992, United Nations issued a resolution on the rights of street children, and the acts violence against them. The resolution called for internal cooperation to address the needs of homeless children and for enforcement of international child rights laws.

Based on the current situation, I would like to encourage my fellow youth in taking action towards combating this situation. It is possible for us as young people to take part in different initiatives e.g. start joining initiatives which are strongly meant to help street children, raise awareness by educating ourselves through reading books, listening to media special programs share with our peers/friends, colleagues, students, teachers, family members and encourage others around you to do the same. We can do something for our young brothers and sisters!

I dag, den 12. juni, er det Verdens dag mot barnearbeid. Det er over 200 millioner barnearbeidere under 14 år i verden i dag, de fleste lever i Asia, og en stor del av dem er mellom 5 og 11 år. Ofte jobber de med jordbruk, fiske eller i gruver og fabrikker, og mange jenter, helt ned i 5-årsalderen, jobber som hushjelper. Arbeidet går utover lek og skolegang for barna, og mye av arbeidet kan føre til alvorlige helseskader; de jobber med farlige maskiner, de kan få brannskader, pådra seg lungesykdommer ved å puste inn farlige gasser, og å bli funksjonshemmet ved å gjøre altfor tungt arbeid. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billigere enn voksne, og fordi de ikke protesterer dersom de ikke blir behandlet bra.

Her må vi som forbrukere ta vår del av ansvaret; vi vil ha så billige varer som mulig, og varer produsert av barnearbeidere vil ofte være veldig billige, fordi barna får dårlig betalt.

Ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for fare eller å hindre dem i å leke eller å gå på skolen, men foreldrene til barnearbeidere er tvunget til å sende barna på jobb på grunn av fattigdom. Familien er rett og slett avhengig av at også barna tjener penger for å klare seg!

Dette er en ond sirkel! Barna må arbeide på grunn av fattigdom, men det at de arbeider og ikke får utdannelse vil bare føre til enda mer fattigdom. Uten utdanning blir det vanskelig for dem å få en jobb som er så godt betalt at de kan forsørge sin fremtidige familie, og det betyr at deres barn igjen også må jobbe istedenfor å få utdannelse, og så videre.

Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, men løsningen er ikke bare å forby alle former for barnearbeid med én gang. Da vil jo ikke barna og deres familier overleve. Til å begynne med er det viktig at forholdene på arbeidsplassene blir forbedret, og at barna kan få litt utdannelse ved siden av arbeidet. Det aller beste er at foreldrene tjener nok, for da vil det jo ikke være nødvendig at barna må jobbe. I tillegg er det mange land som ikke har skikkelige lover som beskytter barn mot økonomisk utnytting eller som ikke håndhever lovene, og dette må det også gjøres noe med!

Har du lyst til å hjelpe barnearbeidere, er ikke nødvendigvis løsningen å slutte å kjøpe produkter produsert av barn; da tjener de ingenting, og familien vil sulte. Men støtt gjerne organisasjoner som kjemper for barns rettigheter, for eksempel UNICEF!