barnekonvensjonen

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

barnekonvensjonen

I morgon blir ein skjebnesvanger dag for nordmenn med muskelsjukdommen SMA, spinal muskelatrofi. Beslutningsforum si avgjerd om dei ramma skal få tilgang til den livsforlengande medisinen Spinraza eller ikkje, vil avgjere retninga liva til dei sjuke vil ta. Grunnen til at denne saka har vore debattert mykje er prisen legemiddelfirmaet har satt per dose, som er nesten ein million kroner. I tillegg er nesten alle nordmenn som er ramma av SMA, barn.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

monia_nilsen

Den 20.november 1989 ble det gjort et historisk vedtak i FNs generalforsamling. Denne dagen ble FNs barnekonvensjon enstemmig vedtatt. I går var det nøyaktig 25 år siden dette vedtaket ble enstemmig vedtatt.

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

http://www.nrk.no/mp3/2014/09/hoross/
http://www.nrk.no/mp3/2014/09/hoross/

20. november fyller FN’s barnekonvensjon 25 år. I den anledning har UNICEF Norge og NRK kommet med en utfordring til nettopp DEG. Dette er en kampanje som går ut på å høre de unges stemmer og meninger.

Hva er det egentlig vi ønsker oss av samfunnet og nærmiljøet, men som vi ikke føler blir fulgt opp?

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

FNs nye klageordning for barn trer i kraft i april i år, og norske barn blir stående utenfor. For at norske barn skal kunne klage på menneskerettighetsbrudd, slik som for eksempel barn i Tyskland, Spania og Portugal kan, må regjeringen vedta loven.

Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak. Dersom denne tilleggsprotokollen blir vedtatt, gir det barn rett til å ta en sak
videre fra det norske rettssystemet til FNs barnekomité. Det gir barn rettigheter på lik linje med voksne til å klage på menneskerettighetsbrudd. Viktigst er det kanskje for barn med funksjonshemninger, de som er minoriteter, og urfolk. Flere millioner barn lever i land som ikke prioriterer barn og deres rett til skolegang og beskyttelse. En klagemulighet vil få stor betydning for disse barna.

BTBATT-illustrasjon25D5CDA-e1316785589784

 

Støtt og stadig skryter vi av det velutviklede norske demokratiet. Likevel klarer vi ikke å sikre

barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen.
Regjeringen hevder de må utføre «en grundig analyse om konsekvensene av en slik tilslutning» først.

Og ja, det vil bli konsekvenser dersom FNs tilleggsprotokoll blir vedtatt. For eksempel vil det føre til at vi sikrer rettighetene til asylbarn, barn som mener de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp, mobbeoffer og rettighetene til barn i forbindelse med barnevernssaker.

Hva kan Norge ha å tape på å vedta en lov som sikrer barns rettigheter?

Stortinget ønsker at regjeringen i Norge skal ratifisere, altså vedta, denne tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Likevel har ikke Norge gjort dette ennå, og dermed har ikke norske barn rett til å klage.
Det eneste regjeringen har å gjøre er å vedta FNs tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonene. Da vil barn i Norge få rettigheter på lik linje med barn i andre land, der protokollen er vedtatt.

Er det slik at regjeringen ikke ønsker at norske barn skal ha denne rettigheten?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VG: Enstemmig Storting sier ja til klageordning for barn

FN.no: Norske barn får ikke klage til FN

Redd Barna: Håper Norge ratifiserer klageordning

Ellinor Strandheim

Fra 1960 til 1994 steg prosenten over antall ekteskap som vil ende i skilsmisse fra 9,5 til 47,4 (SSB, 2012). Denne prosenten endrer seg hvert år, men den er generelt veldig høy. Det snakkes mye om hvordan den industrielle revolusjonen endret familiestrukturen og den er stadig i endring.

Endringene i familien har på mange måter styrket de voksnes rettigheter, bl.a. pga. kvinnefrigjøringen på 70-tallet. Ingen er tvunget til å forbli i et ulykkelig forhold lenger og ofre for psykisk og fysisk vold i nære relasjoner har fått en noe lettere vei ut av den forferdelige situasjonen de er i. Dessverre er det mange som glemmer barnas rettigheter ved samlivsbrudd.

Det er ikke lett for barn når foreldrene krangler, og iblant er det nok en lettelse når mor og far går fra hverandre, men barn ønsker generelt at mor og far skal bo sammen. For noen barn vil noe annet være utenkelig! Under en skilsmisse vil de fleste barn være et kaos av følelser og det er lett å føle at fordi foreldrene er mindre glad i hverandre så er de også mindre glad i dem.

UN Photo/Evan Schneider

Det ble gjennomført 13451 meklinger i 2012. Alle foreldre som bor sammen, og har barn under 16 år, må til en obligatorisk meklingstime i forbindelse med samlivsbrudd, men hvorfor er barn og ungdom så sjelden med i disse samtalene? Så mye som 1 av 5 norske barn bor ikke med begge foreldrene og da må det tas valg om bosted og samvær.

Det er blitt slik at foreldre har fått et slags eierskap til denne beslutningen, og mange foreldre velger nok å i holde barna utenfor denne beslutningen fordi de ikke ønsker å gi barnet enda mer å tenke på, men det er nok ikke alltid slik at foreldre i konflikt med hverandre er i stand til å ivareta barnets rett til medbestemmelse ved slike valg.

Paragraf 12 i FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å uttale seg og bli hørt i spørsmål som har vesentlig påvirkning på deres liv. Barn vet selv hvor de har best og hvor de ønsker å være og hvis foreldre ikke klarer å ta hensyn til dette så må det offentlige inn å sikre at barna blir hørt.

Pappa flyttet til en annen kommune for en del år tilbake. Vi fortsatte med den samme ordningen som tidligere, men det ble fort slitsomt. Jeg husker jeg snakket med mamma om at jeg ville endre på ordningen lenge før jeg sa noe til pappa. Det var veldig tungt å fortelle pappa at jeg bare ville bo der i helgene, fordi jeg følte at jeg valgte han bort til fordel for mamma. Det var et tungt valg, og jeg følte som sagt at jeg sviktet pappa, men han respekterte det. Jeg tror også han forsto at dette egentlig ikke var et valg min søster og jeg tok, men et valg han tok da han flyttet til en annen kommune. – Gutt, 17

UN Photo/Marcia Weistein

Det kan være utrolig slitsomt å være skilsmissebarn og man har lett for å føle seg som en pakke som sendes fram og tilbake.

Uansett hvor mye det tilrettelegges for samvær eller delt bosted så vil det være slitsomt å flytte mellom to hjem, spesielt om en av foreldrene bor i et annet område og for eldre barn vil det etterhvert bli naturlig å ha mindre samvær med en av foreldrene, da de blir mer selvstendige og er mer avhengig av venner enn egen familie. Det er utrolig vondt å føle at man velger mellom foreldrene sine, men enda verre å ikke bli hørt. Å ikke få valget!

Et samlivsbrudd er foreldrenes valg, og jeg sier ikke at mennesker ikke skal skille seg, men en skal ikke tvinge konsekvensene av dette valget over på barnet. Har man valgt å få barn så har man også valgt å være ansvarlig for dette barnet fram til det er voksent og klarer seg selv. Det er foreldrene som har det siste ordet ved beslutninger om hvor barn skal bo og samvær, men det virker som om mange foreldre forveksler sine behov med barnas beste og det er ikke greit.

Det er rett og slett litt egoistisk og det har man verken råd til, eller lyst til å være ovenfor sine egne barn. Husk å spørre barna!

Habon Beegsi

Med tanke på at det er verdens flyktningsdag i dag, kommer det til å være et massivt fokus på de 43 millioner menneskene som er på flukt i verden. I år går mine tanker spesielt til de enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Flere millioner barn og ungdom på verdensbasis er på flukt fra deres hjem og alt de holder kjært på grunn av krig, naturkatastrofer og fattigdom. Noen hundre av dem har søkt opphold i Norge.

Dette er en sårbar gruppe som har krav på beskyttelse på lik linje med alle barn under 18 år i Norge ifølge FN’s barnekonvensjon. Desverre er det ikke slik idag, barnevernet er bare ansvarlig for enslige mindreårige asylsøkere inntil de er 15 år gamle. I flere år har det blitt sagt at ansvaret skal overføres fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til barnevernet, men på grunn av kapasitet har ikke dette blitt gjort enda.

Så hva er det som skjer når enslige mindreårige asylsøkere er i mellom 15 og 18 år? Hvert år forsvinner det barn fra asylmottakkene her i Norge uten at politet vet hva som skjer med disse barna eller hvor de blir av. De kan være i stor fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller for menneskehandel.

Det er ikke god nok omsorg for disse barna i Norge, for du er vel fremdeles et barn når du er imellom 15 og 18 år? Barn og unge fortjener å bli tatt vare på og få den hjelpen de trenger uansett om de er barn som søker asyl eller er barn som er født og oppvokst i Norge.