Brasil

Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

Lula i São Luís, Maranhão i september 2017. Foto: Mídia Ninja
(CC-BY-NC)
Lula i São Luís, Maranhão i september 2017. Foto: Mídia Ninja (CC-BY-NC)

Brasil har de siste ukene vært preget av politisk uro etter at landets tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva, bedre kjent som Lula, torsdag 5. april ble dømt til 12 år og én måneds fengsel for korrupsjon. Lula, som var landets president fra 2003 til 2011, hadde anket en tidligere korrupsjonsdom til den brasilianske høyesterett, men anken ble avslått. Mannen som har ledet meningsmålingene før presidentvalget senere i år, har nå havnet bak lås og slå i stedet. Hvordan har en mann som Barack Obama kalte «verdens mest populære politiker», og som forlot presidentkontorene med en støtte på mer enn 80 % av befolkningen, havnet i en slik situasjon?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

I favelaen Rocinha, i Rio de Janeiro, er politiets spesialenheter med tunge våpen daglig kost. (FLICKR, rodrogolobo.com)
I favelaen Rocinha, i Rio de Janeiro, er politiets spesialenheter med tunge våpen daglig kost. (FLICKR, rodrogolobo.com)

Du er kanskje einig med meg når eg påstår at fotball-VM i Brasil i 2014 var eitt av dei beste verdsmeisterskapa i fotball verda nokon gong har sett. Nesten heile verda var i fotball-rus, medan andre måtte slite for vår lukke. Burde eit land som Brasil, med ein høg del fattige innbyggjarar få vere arrangør for eit så stort arrangement, når det går hardt utover dei som ikkje får føle gleda av det ein gong?

Mina Hennum Mohseni

Frem til jul er jeg i Recife i Brasil gjennom Kirkens Nødhjelp. Brasil er helt supert, på så mange måter, selv om det helt klart også er mange problemer. Noe av det jeg har lagt mest merke til frem til nå, er folks forhold til søppel. Overalt ser jeg folk som bare slenger fra seg søpla si. Og det mangler ikke på søppelkasser, det er ikke det som er problemet! Problemet er at folk ikke bruker dem. Kanskje fordi de ikke gidder, kanskje fordi de ikke er vant til det. Trist er det uansett.

Jeg så en mann som sto rett i nærheten av to søppelkasser (det er søppelkasser på annenhver lyktestolpe her), og allikevel slang han fra seg plastglasset sitt på gata  – hvor det allerede lå massevis av andre plastglass fra før, som andre ikke hadde giddet å putte i en av de mange søppelkassene. En annen mann skrellet en mandarin og slang skallet på bakken, midt i veien, en dame spiste et sukkertøy på bussen og kastet papiret på gulvet, en annen kastet søppel ut av bussvinduet, og sånn kan jeg fortsette og fortsette.

Det er flott at man forsøker å gjøre noe med de store problemene knyttet til forurensning, men det at enkeltpersoner slenger fra seg søppel hvor som helst, er også et problem! Og summen blir så stor hvis alle skal holde på sånn. Det er helt sikkert ikke mangel på vilje som er problemet, men mangel på kunnskap, kanskje? Kunnskap om hvilke konsekvenser det får hvis alle skal kaste søppel hvor de vil. Plastikk forsvinner ikke av seg selv!

Det virker som folk synes det er helt greit å bare slenge fra seg søppel på bakken; det er helt vanlig å gjøre det. Det finnes selvfølgelig folk som bruker søppelkassene her også, men det er skremmende mange som ikke gjør det, og som tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter med å ikke gjøre det. Derfor tror jeg det må gjøres noe med folks holdninger.

Det er så trist å se at dette skjer – hele tiden. Men jeg tror at dersom man bare gjøre en innsats for å gjøre folk oppmerksomme på hvilke konsekvenser deres forsøpling kan få (i tillegg til at det ikke ser ut, men det virker det ikke som det er så mange som bekymrer seg for her), så tror jeg man kunne ha satt en stopper for det. Det vil selvfølgelig alltid være noen som ikke bryr seg, det er det alle steder, også i land hvor dette ikke er et like utbredt problem (som for eksempel Norge).

Men jeg tror at det store flertallet hadde vært villige til å gjøre noe med denne uvanen, dersom det ble tatt ordentlig tak i problemet, for eksempel gjennom holdningskampanjer.