EU

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eiffeltårnet pynta med EU-flagget. // © Waqqas Akhtar.
Eiffeltårnet pynta med EU-flagget. // © Waqqas Akhtar.

I 2013 markerte ein at det var 75 år sidan krystallnatta, i november 2014 var det 25 år sidan  Berlinmuren fall, og i år vert det markert at det er 70 år sidan den andre verdskrigen var slutt. Europa har gjennomlevd mykje fælsleg, og i dag den 9. mai feirar me Europadagen. I dag er det 65 år sidan Schuman-erklæringa. Erklæringa kor Robert Schuman presenterte visjonen om eit sameint Europa.

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Immigrasjonskø, Narita flyplass, Japan. //Foto: Icars, © 2006.
Immigrasjonskø, Narita flyplass, Japan. //Foto: Icars, © 2006.

Du, me må snakke om migrasjon, nærmare bestemt europeisk arbeidsmigrasjon. Menneskjer har flytta på seg til alle tider, og fri flyt av menneskje er ein fin ting. Tenk deg du kan søkje studiar, lærlingplass, eller jobb i Europa, og det er få hindre du må passere. Det kan eg, det kan du, og det kan 5,6 millionar Europearar. Men lat oss no skrape vekk alt av entusiasme, og snakke om baksida av den frie flyten av menneskje.

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, ©  2015.
Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, © 2015.

Ytringsfridom er viktig og det er ikkje berre viktig det er uvurderleg. Ytringsfridomen er din rett til å meine og seie kva du vil. Den fridomen er så viktig at den er skriven ned i FNs erklæring om menneskjerettane, og ja det er ein menneskjerett å ytre seg nett som ein vil sjølv. Men kva gjer ein når nokon vil bruke sin ytringsfridom til å spreie hat, framandfrykt og fordommar mot andre?

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Ukraina er den nest største staten i Europa, og landet ble uavhengig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Landet er preget av politisk krise og har store utfordringer knyttet til korrupsjon. Omtrent en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Nå har tidligere president Janukovitsj rømt, og en ny regjering står ovenfor svært vanskelige oppgaver.

Uroen i landets hovedstad Kiev begynte da EU og Ukraina forhandlet om en avtale om frihandel og samarbeid, da landets tidligere president Viktor Janukovitsj gikk ut og sa han ikke ville undertegne avtalen i november 2013. Istedenfor inngår landet en avtale med Russland, som tilbyr dem billigere lån og gass.

Helt siden begynnelsen av desember har demonstranter protestert mot regjeringen, med ønske om et nærere forhold til EU framfor Russland. Sammenstøtene mellom politi og demonstranter har blitt mer og mer voldelig siden den gang. Landet er splittet i to, der den ene halvparten støtter EU og den andre halvparten støtter Russland.

Janukovitsj opprettet en lov som forbød demonstrasjoner på offentlig plass, og opprørspolitiet i Kiev stormet Uavhengighetsplassen, tungt væpnet i forsøk på å fjerne demonstrantene. Politiet har blant annet brukt vannkanoner for å spre demonstrantene, som svarer med å kaste stein, fyrverkeri og bensinbomber tilbake. Trolig er flere av demonstrantene bevæpnet, og situasjonen i Kiev er kritisk.

Folkevalgte i Ukraina har vedtatt en resolusjon der de vil ha tidligere president Viktor Janukovitsj stilt for Den internasjonale straffedomstolen. De mener han er skyldig i at over 100 mennesker ble drept og over 2000 skadd i uroen i Kiev.

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.  Protest i Kiev 28. februar

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.
Protest i Kiev 28. februar

Ingen vet hvor Janukovitsj befinner seg nå, etter han forlot Kiev sist fredag. Nå er han etterlyst for massedrap. Sist lørdag ble hjemmet hans åpnet for besøkende, og folket er sjokkert over hvilken luksus han har veltet seg i, mens en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

På Janukovitsjs eiendom skal han ha hatt en egen privat dyrehage med utrydningstruede dyr, samt en golbane han betalte 15-20 millioner for å få bygt. Mye tyder på at Janukovitsj har brukt skattebetalernes penger til å betale for palasset sitt, noe han nekter for. I årevis har han vært mistenkt for å bruke statens penger på seg og sine nærmeste.

Et medlem av det ukrainske parlamentet opplyser til nyhetsbyrået AFP at en ny ukrainsk regjering er klar, og vil bli presentert på Uavhengighetsplassen i hovedstaden Kiev i dag, den 26. februar. Landet står nå ovenfor enda større økonomiske problemer enn før, og Ukrainas framtid er usikker.

Ukrainas nye lederes oppgave blir ikke bare å danne en ny regjering, men også stabilisere landet, finne tidligere president Viktor Janukovitsj, og forhindre en økonomisk katastrofe. De må også forandre den grunnleggende måten landet og økonomien styres på.

Stortinget i Norge bør sende en parlamentarisk delegasjon til Ukraina, for å ta opp menneskerettigheter med myndighetene og observere det som foregår.

http://www.nrk.no/verden/nye-harde-sammenstot-i-kiev-i-kveld-1.11551780

http://www.nrk.no/verden/slik-levde-janukovitsj-i-sus-og-dus-1.11563477
http://www.news.com.au/world/what-you-need-to-know-about-the-protests-in-kiev-ukraine/story-fndir2ev-1226808390931

Mads Danielsen

EU er en verdig vinner av Nobels fredspris. Motstanden er basert på kunnskapsløshet og manglende evne til å skue utover egen nesetipp.

I mange hundre år var Europa preget av kriger og konflikter som krevde millioner av liv. Spesielt forholdet mellom Frankrike og Tyskland var destruktivt. Oppgjøret etter 1. verdenskrig påførte Tyskland økonomisk ruin og fikk grusomme sosiale konsekvenser. Strategien med å ydmyke og fremmedgjøre tyskerne ledet til et dypt hat som ble brukt til å skape oppslutning om ny krig. Den krigen tapte heldigvis Hitler, men hva ville hindre Tyskland fra å gjenreise seg og med fornyet hat fortsette den århundrelange onde sirkelen?

Heldigvis hadde Europa lært av sine feil og valgte en ny fremgangsmåte: Samarbeid. Gjennom en handelsunion ble Frankrike og Tyskland ledet inn i et avhengighetsforhold. Den vellykkede strategien med politisk og økonomisk integrasjon ble videreutviklet til hva vi i dag kjenner som EU. For hvem går vel til militært angrep på land du er fullstendig avhengig av for å skape økonomisk vekst og velferd? Historisk sett er det unikt at europeiske land ikke har kriget mot hverandre på over 60 år. Europas fremtid formes ikke lenger på slagmarken, men på demokratiske beslutningsarenaer der tidligere dødsfiender nå samarbeider som om det var det mest naturlige i verden. Kanskje med unntak av FN har ingen gjort mer for nasjonenes forbrødring enn EU.

Andreas Karmhus

Vi nærmer oss 2012. 2011 har vært et spennende, lærerikt og trist år. Både nasjonalt og internasjonalt. For Norge sin del har det nok vært et av de vondeste årene i moderne tid. Samtidig har vi i 2011 begynt å ane hvordan den moderne verden formes og utvikler seg.

Wikileaks har fortsatt sin kamp for full åpenhet, på både godt og vondt. Vi ser at internett og bedre muligheter for kommunikasjon tar makt fra elitene, som tidligere har styrt alt av informasjon. I den arabiske verden har gamle kjemper falt. I vesten demonstreres det mot kapitalisme og ujevn fordeling. Rike land vakler, mens «svake» land reiser seg. Hellas er konkurs, kanskje faller EU.

Enten det demonstreres for demokrati, mot kapitalisme, mot velferdskutt, mot overvåkingssamfunnet eller mot terror, så har 2011 vært massene sitt år. Demonstranten og aktivisten sitt øyeblikk.

Verden går nok ikke under i 2012, men den kommer til å ha nok av utfordringer, og forhåpentligvis noen muligheter. Dessuten burde vi kanskje løse denne klima-greia snart.

Godt Nyttår!