Europa

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eiffeltårnet pynta med EU-flagget. // © Waqqas Akhtar.
Eiffeltårnet pynta med EU-flagget. // © Waqqas Akhtar.

I 2013 markerte ein at det var 75 år sidan krystallnatta, i november 2014 var det 25 år sidan  Berlinmuren fall, og i år vert det markert at det er 70 år sidan den andre verdskrigen var slutt. Europa har gjennomlevd mykje fælsleg, og i dag den 9. mai feirar me Europadagen. I dag er det 65 år sidan Schuman-erklæringa. Erklæringa kor Robert Schuman presenterte visjonen om eit sameint Europa.

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, ©  2015.
Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, © 2015.

Ytringsfridom er viktig og det er ikkje berre viktig det er uvurderleg. Ytringsfridomen er din rett til å meine og seie kva du vil. Den fridomen er så viktig at den er skriven ned i FNs erklæring om menneskjerettane, og ja det er ein menneskjerett å ytre seg nett som ein vil sjølv. Men kva gjer ein når nokon vil bruke sin ytringsfridom til å spreie hat, framandfrykt og fordommar mot andre?

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Noborder Network/Sara Prestianni
Noborder Network/Sara Prestianni

Du er 18 år, og du lever i et fattig afrikansk land eller i Midtøsten. Landet ditt er i krig, du er lutfattig, og du brenner for å få en ny sjanse i livet. Den sjansen finnes ikke i fødelandet ditt, fordi du ikke får ta utdanning. Du forfølges, og mulighetene for å skaffe seg jobb og inntekt er lik null.

Hva gjør du da?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Demonstrantar framfor Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD
Demonstrantar foran Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD

Den 28. januar gjekk over ein og ein halv million arbeidarar i Noreg ut i streik mot regjeringas forslag om endring i arbeidsmiljølova. Kvifor skal regjeringa endre på ei lov som er så viktig for så mange i Noreg? Og kven er det eigentleg som vinn på dette?

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

De overlevende som hadde overlevd et helvete, mot alle odds, var bare levende skjeletter som fremdeles kjempet for å berge livet. Foto: Wikipedia / Miller.
De overlevende som hadde overlevd et helvete, mot alle odds, var bare levende skjeletter som fremdeles kjempet for å berge livet. Foto: Wikipedia / Miller.

På FN’s internasjonale minnedag for Holocaust har vi markert at det har gått 70 år siden fangene i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau ble befridd fra nazistenes ondskap. Verden fikk åpnet øynene den 27.januar 1945, da sovjetiske styrker marsjerte seg inn i Auschwitz.

Sakte, men sikkert skulle resten av Europa få vite hva som egentlig hadde skjedd i konsentrasjonsleirene. De sovjetiske styrkene marsjerte inn til et sted der ondskap var blitt satt i system. Et system spesialdesignet for å drepe 1,1 millioner uskyldige mennesker.

De overlevende som hadde overlevd et helvete, mot alle odds, var bare levende skjeletter som fremdeles kjempet for å berge livet. Det ble befridd 7650 overlevende fra Auschwitz som senere måtte overleve den lange dødsmarsjen før helvetet var over den 8. mai 1945.