flyktninger

Zuhayr Abdi

Zuhayr Abdi

17 år gammel, svært samfunnsengasjert jente som går på Elvebakken VGS. Brenner for en bedre hverdag for alle og et samhold i det store mangfoldet vi har i verden. Hjertesaker er bla. kvinners rettigheter, utdanning og flyktningger.

Fotograf: Steve Gumaer
Lisens: 
Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)
Fotograf: Steve Gumaer Lisens: Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)

I skrivende stund renner elver av blod, og hjem er satt i brann i Myanmar. Flere hundretusener av mennesker er tvunget til å flykte. Gråtende mødre. Forsvunne fedre. Spedbarn som må vokse opp uten foreldre. Mennesker som er tvunget til å rømme fra alt de kjenner til. Alt dette fordi rohingyaene tilber en annen Gud og har annen etnisitet enn majoriteten av myanmarere. Hvorfor ser resten av verden på denne etniske rensingen og folkemordet med bind for munnen, og hvorfor har dette vært et tema fredsvinneren og landsoverhode Aung San Suu Kyi mer eller mindre unngått å omtale seg om?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar.   FOTO: Flickr, UN Photo
Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar. FOTO: Flickr, UN Photo

I desse dagar står Noreg, og resten av verda framfor den verste flyktningkrisa sidan andre verdskrig. Vi er moralsk plikta til å handle, men likevel skjer det ikkje nok til at vi klarer tilby flyktningane eit verdig liv i eit fredfullt land. Eg skulle ønske Noreg var eit varmt land fullt av menneske som stod med opne armar og ønskte våre brør og systrer velkomne inn frå krig og elendighet. Slik er det dessverre ikkje.

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Barn i søk etter beskyttelse blir i Norge utsatt for nedverdigende behandlig og urettferdige påstander. Bildet er tatt av Amjad Jamal og hentet fra "United Nations Photo", www.flickr.com.  452300.
Barn i søk etter beskyttelse blir i Norge utsatt for nedverdigende behandlig og urettferdige påstander. Bildet er tatt av Amjad Jamal og hentet fra "United Nations Photo", www.flickr.com. 452300.

Den siste tiden har jeg kjent på en veldig rar følelse. En veldig vond følelse, en følelse jeg aldri har kjent før. I det siste har jeg følt skam. Jeg skammer meg over å være norsk. Vanligvis er jeg jo så stolt over å være norsk. For det er mye å være stolt over; demokratiet, Nobelprisen, «verdens beste land å bo i». Men nå er stolthetsfølelsen er borte. Nå skammer jeg meg. Jeg skammer meg over VGs kommentarfelt. Jeg skammer meg over Odins soldater. Jeg skammer meg over nedbrente asylmottak. Og det absolutt vondeste, den største frykten, det som holder meg våken om natten – det er de holdningene som vokser frem blant oss. Hva har skjedd, kjære Norge?

«Bortskjemte trygdemisbrukere og frekke lykkejegere! Sett dem på første fly hjem til Syria. Dr. Assad trenger friske unge landsmenn til å gjenoppbygge Syria. Erna? Tar du grep? Deportasjonene starter nå!!»

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Noborder Network/Sara Prestianni
Noborder Network/Sara Prestianni

Du er 18 år, og du lever i et fattig afrikansk land eller i Midtøsten. Landet ditt er i krig, du er lutfattig, og du brenner for å få en ny sjanse i livet. Den sjansen finnes ikke i fødelandet ditt, fordi du ikke får ta utdanning. Du forfølges, og mulighetene for å skaffe seg jobb og inntekt er lik null.

Hva gjør du da?

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

De fleste har vel vært med på assosiasjonsleken der man skal si et ord, og nestemann skal si hva han/hun assosierer med det ordet. La oss prøve det nå, jeg begynner.

«Nord-Korea!»

…Du ville svare atombomber, ikke sant?

Det er nemlig her medias fokus har vært de siste årene. Stadig hører vi om Nord-Korea, hvorvidt de er en trussel for verdenssamfunnet eller ikke. Sjeldent, nesten aldri, leser vi om nordkoreanske flyktningers situasjon.

Det er ikke et mysterium hvorfor mange ønsker å flykte fra Nord-Korea. Omtrent en million nordkoreanere har sultet ihjel siden 1990-tallet. Landet er preget av økonomisk tilbakegang, og de er fullstendig avhengige av å importere mat for å unngå hungersnød. Befolkningen lever under ekstrem undertrykkelse fra regimet, og fluktforsøk kan resultere i dødsstraff eller straffearbeid på livstid.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Våren 2013 var det stort internasjonalt fokus på Nord-Koreas atomtrusler. Samtidig ser det ut til at sivilbefolkningens situasjon har falt i skyggen. I dag, nesten et år siden Nord-Koreas prøveoppskytinger, er trusselen ikke lenger så aktuell for den vestlige verdens media. Dette resulterer samtidig i at sivilbefolkningen i Nord-Korea blir glemt. De lever fremdeles under ekstrem politisk undertrykking, men vi hører lite om det her i Norge.

I 2011 var det 2700 nordkoreanske flyktninger, og tallet sank ned til 1500 i 2012 (flyktningehjelpen.no). I følge sørkoreanske menneskerettighetsaktivister skyldes ikke nedgangen i antall flyktninger økt levestandard, men en kraftig sikkerhetsoppstramming ved Nord-Koreas grenser. Årsakene til at folk flykter, som for lite mat, politisk undertrykking og en svært vanskelig hverdag, er altså ikke forbedret.

Mange rømmer fra Nord-Korea til Kina for å skaffe mat til familiene sine, noe som innebærer en livsfarlig risiko. Kineserne ser på nordkoreanerne som illegale økonomiske migranter, og dersom de blir tatt, blir de deportert tilbake i Nord-Korea der de kan bli sendt til arbeidsleirer og utsatt for tortur. I Kina står de helt uten rettigheter, og mange kvinner og barn er utsatt for menneskehandel og tvangsgifting med kinesiske menn. Nordkoreanere som blir sendt tilbake, blir utsatt for tvangsarbeid, nektet tilgang på mat, utsatt for tortur, og offentlige henrettelser finner jevnlig sted. Ofte benytter de seg av kollektiv straff, der tre generasjoner av en familie blir avstraffet fordi én motstilte seg regimet. Dette gjøres for å ‘renske ut’ alle som stiller seg skeptiske til Nord-Koreas ledelse.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

I Kina må nordkoreanere komme i kontakt med menneskesmuglere, og på den måten komme seg til et tredje land for å søke asyl der. Heller ikke FNs flyktningeorgan UNHCR har rett til å operere fritt i Kina, slik at de kan gi flyktningene nødvendig hjelp. I 2009 ble to kristne kineserne, Li Mingshun og Zhang Yonghu, dømt til 10 og 7 års fengsel, fordi de ga flyktninger fra Nord-Korea humanitær hjelp og hjalp dem med å komme seg ut av landet.

Å flykte fra Nord-Korea er en desperat handling. De som tar sjansen er inneforstådt med konsekvensene av å bli oppdaget, og det sier noe om hvor grusomme leveforhold det er i Nord-Korea. Det må legges press på kinesiske myndigheter slik at de slutter å tvangsreturnere nordkoreanske flyktninger og gir FN tilgang til flyktningene, samt at de løslater kinesere som har forsøkt å hjelpe flyktningene. For å oppnå dette, må medias oppmerksomhet rettes mot Nord-Koreas flyktninger.

http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea
http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9095253

Alle bilder hentet fra flickr.com