frihet

Anders Hjellum

To bilder fra 1945 og 2013, hvilket land er fortsatt rødt?

To bilder fra 1945 og 2013, hvilket land er fortsatt rødt?

Nå som julekaoset sakte men sikkert går over til forberedelser til nyttårsaften tenkte jeg det ville være passelig med en liten artikkel med et litt mer alvorlig tema, som kanskje kan få noen av dere der ute til å sette andre nyttårsforsetter enn bare å bli noen kilo lettere. Kanskje vi sammen kan håpe og jobbe for et bedre år for et folk i et land uten selvstyre?

Vest-Sahara er et land nordvest på det afrikanske kontinent. Nord for landet ligger et grådig og maktsykt land, nemlig Marokko. Landet har lenge vært under okkupasjon, i kolonitiden og fram til 1975 var landet under Spania og ble allerede da utnyttet for sine ressurser.

GLOBALIS om Vest-Sahara

Da spanjolene gradvis trakk seg ut på midten av 1970-tallet var Kong Hassan II av Marokko raskt inne for å ta over landområdene som da stod mer eller mindre ubeskyttet. Saharawiene, som er folkegruppen bosatt i Vest-Sahara, organiserte seg i frigjøringsbevegelsen Polisario og gjorde sterk motstand mot Kong Hassan II. Etter 16 år med væpnet konflikt inngikk partene en våpenhvile i 1991. En avtale ble så inngått hvor innbyggerne i Vest-Sahara skulle få stemme over om de ville være selvstendige eller ikke. Denne skulle vært holdt i 1992, men 21 år etter har saharawiene fortsatt ikke sett tegn til noe folkeavstemning.

I Norge er alle partiene enige om at Vest-Sahara blir nektet sin rett til å stemme over egen skjebne. Fra Frp/FpU til SV/SU er man alle enige i at Vest-Sahara er et undertrykt land som må få sin selvstendighet.

Vest-Sahara har blant verdens rikeste fosfat- og fiskeforekomster. I tillegg er det mulig at olje og gass befinner seg i farvannene utenfor kysten av landet. Et av Marokkos hovedmotiver bak okkupasjonen av Vest-Sahara, har alltid vært områdets verdifulle naturressurser.

Med seg på laget har Marokko både norsk og internasjonalt næringsliv. Det er svært problematisk, både etisk, politisk og juridisk, at næringslivet allierer seg med marokkanske myndigheter for å drive business i de okkuperte områdene. Selv hevder selskapene at de er med på å sørge for «positiv økonomisk utvikling i Marokko”. Men sannheten er noe annet. For det første er ikke Vest-Sahara en del av Marokko. Det de bygger opp, er dermed Marokkos ulovlige krav på nabolandet.

Tvangsforflytninger, overvåkning, vilkårlige fengslinger, forbud mot saharawiske menneskerettighetsorganisasjoner, pressesensur og internettsensur. Forholdene som den saharawiske befolkningen i okkuperte Vest-Sahara lever under er lite kjent i Norge.

Den norske Raftoprisen ble i 2002 tildelt den saharawiske menneskerettighetsforkjemperen Sidi Mohamed Daddach for hans arbeid i det okkuperte Vest-Sahara. Daddach satt 24 år i marokkansk fangenskap, hvorav 14 år på dødscelle. Under årene i fangenskap nektet han å søke om benådning, men arbeidet for de andre fangenes rettigheter, og fikk smuglet ut informasjon om de uverdige forholdene i fengselet.

Overgrepene på den saharawiske befolkningen er uutholdelige.

Overgrepene på den saharawiske befolkningen er uutholdelige.

Det bor i dag ca. 165.000 saharawier i flyktningleirene i nærheten av den algeriske byen Tindouf nær den vest-sahariske grensen. Flyktningene har bodd her siden den marokkanske okkupasjonen i 1975.

Disse flyktningene fortjener å få lov til å dra tilbake til sitt land og starte oppbyggingen av landet på nytt. La dette være et ønske du har for det neste året når det nå nærmer seg nyttår med stormskritt.

Kilder:

 

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?