India

Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

Fra Baba Raghav Das Medical College i Gorakhpur, India.
Fra Baba Raghav Das Medical College i Gorakhpur, India.

I India dør et barn yngre enn 5 år hvert minutt. Et annet eksempel er fra et sykehus i byen Gorakhpur (Nord-India) hvor 70 barn døde på 5 dager. Det er ganske forferdelig statistikk, men likevel er ikke helsetjenester et viktig valgspørsmål for de fleste indiske velgere.

Det er mye som kan føre til intoleranse, vold, mishandling og diskriminering i fattige land hvor de fleste innbyggerne sliter med dårlig økonomi og harde levekår. Enda verre er det når samfunnet har et uoffisielt rangeringssystem som oppmuntrer til undertrykkelse og diskriminering av de som befinner seg på bunn – nemlig kastesystemet.

Lakshu, en fem år gammel kasteløs gutt i Nepal.

Kastesystemet er et hierarkisk lagdelingssystem som sies å ha opprinnelse i det hinduistiske India for rundt 2000-3000 år siden, selv om det finnes tilsvarende systemer i andre kulturer og land. Systemet bygger blant annet på idéen om at mennesker som er født inn i fattigdom og elendighet har gjort seg fortjent til denne statusen i sine tidligere liv, og at det derfor er moralsk forsvarlig å undertrykke dem. Hinduenes tro på karma og gjenfødelse har altså vært en del av grunnlaget for denne urettferdige lagdelingen. Kastesystemet fører til at det er enda vanskeligere for de fattigste hinduene å forbedre sin livssituasjon. De nederste på rangstigen må nøye seg med undertrykkelse, kontinuerlig diskriminering og livslang fattigdom i et samfunn hvor sosial status og verdi blir avgjort allerede ved fødselen.

De fleste kasteløse blir født nederst på rangen, uten noen mulighet til å jobbe seg oppover. De nederste i det hinduistiske kastesystemet, kalles daliter. Rase har svært mye å si for menneskers plassering i kastesystemet. I tillegg er de sosio-økonomiske forholdene man blir født inn i nærmest uforanderlige. Flere daliter velger derfor å konvertere til buddhismen for å slippe unna det ubarmhjertige kastesystemet som de tilfeldigvis havnet på bunnen av.

De forskjellige kastene i systemet varierer fra sted til sted, og det finnes ofte flere underkategorier. Likevel er det som regel 4-5 forskjellige hovedkaster i blant annet det indiske og det nepalske kastesystemet:

  1. Prester og geistlige
  2. Krigere og soldater
  3. Handelsfolk
  4. Arbeidere og tjenere
  5. Kasteløse (daliter)

Det er flere land som fortsatt praktiserer en form for kastesystem i deler av samfunnet, enten det er offisielt eller ikke. Blant annet finner vi kastesystemer i India, Nepal, Sri Lanka, Pakistan, Bali, Japan og i andre deler av Indonesia, Afrika og Sør-Asia. Det er viktig å merke seg at ikke alle disse landene har en like fremtredende hinduistisk befolkning, og at kastesystemet ikke nødvendigvis er utelukkende hinduistisk.

Dalitisk barn

Et dalitisk barn i Sør-Asia.

Hva kan vi kalle det som skjer i Nepal? Hva fører kastesystemet til? Stigmatisering. Ordet ”stigmatisering” skaper for mange store assosiasjoner med gårdagens USA og dermed undertrykkelsen av afroamerikanerne. Dette er nok ikke helt uten grunn; deres tidligere mangler på områder som eiendom, status og økonomisk stabilitet kan dessverre flere kasteløse identifisere seg med. Det er tragisk å tenke på hvordan gårsdagen minner oss om nåtidens Nepal.
Men hva med oss i Norge? Hvorfor skal vi ha en tanke til overs for ”de kasteløse”? Fordi Norge som et medlemsland av FN, arbeider for å fremme menneskerettighetene. Dagens behandling av daliter i Nepal er et klart brudd på konvensjonen. Det ble i 1963 gjort en lovendring som skulle forby kastediskriminering i landet. På offentlig plan har derfor mye av diskrimineringen forsvunnet, men kompleksene er fortsatt til stede i samfunnet. Vi i Norge har derfor et moralsk ansvar overfor de kasteløse. Vi har pengene, ressursene og muligheten til å hjelpe de svake og undertrykte. Det er derfor årets Operasjon Dagsverk handler om Nepal – for å hjelpe og for å belyse.

Kilder:

 

Ramlet over denne artikkelen på VG.no – og syntes i grunn det passet seg fint å skrive en liten notis om den på bloggen.

Artikkelen handler om to kjendiser – én fra Pakistan og ei fra India. Disse to landene har siden 1947 huset store og blodige konflikter etter at det selvstendige India ble delt i to stater.

Nå mener noen at isfronten mellom de to landene kanskje smelter. Pakistanske myndigheter jobber nemlig på spreng for å godkjenne visumsøknadene til den indiske familien. Nå får vi bare håpe landene går en lysere framtid i møte.

– Cathrine