jordskjelv

Mina Hennum Mohseni

I januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv, som tok livet av 200 000 mennesker, og førte til at 1,5 millioner mennesker ble hjemløse.

Vann- og sanitærforholdene på Haiti var veldig dårlige før jordskjelvet; kun 19 % av befolkningen hadde tilgang til forsvarlige toaletter og 58 % hadde tilgang til rent drikkevann, og situasjonen ble enda verre etter jordskjelvet. Det ble opprettet store teltleire for dem som mistet hjemmene sine, men det er store problemer med vann og sanitærforhold i disse leirene. Det er veldig få toaletter, og vanskelig å få tak i rent vann.

 

UN Photo/Marco Dormino

 

I oktober 2010 ble situasjonen ytterligere forverret, da det brøt ut en forferdelig koleraepidemi i landet. Kolera er en vannbåren sykdom, så man kan altså få det ved å drikke vann som ikke er rent, og det fører til akutt oppkast og diaré. Sykdommen behandles med medisiner og ved å drikke mye vann – som nødvendigvis må være rent. Derfor rammer denne sykdommen fattige spesielt.

Epidemien startet i én elv, og spredte seg raskt til hele landet på grunn av de dårlige vann- og sanitærforholdene. Mer enn 5 % av befolkningen, ca 500 000 mennesker, har blitt rammet av epidemien, og mer enn 7000 mennesker er døde.

Smitten stammet sannsynligvis fra en FN-leir hvor nepalske soldater holdt til; sommeren 2010 hadde det vært et utbrudd av kolera i Nepal, og det er hundre år siden det sist ble registrert kolera i Haiti. Det manglet ikke ressurser på Haiti for å gjøre noe med vann- og sanitærproblemene, det var massevis av organisasjoner der – feilen var at dette ikke ble prioritert. Mange av organisasjonene som kom for å hjelpe etter jordskjelvet hadde ikke noe system for hvor de skulle gjøre av avfall. Dette gjaldt også leiren hvor disse FN-soldatene holdt til; de hadde et veldig dårlig kloakksystem, hvor de dumpet avfallet i en grøft. En sideelv rant bare noen meter fra leiren, og inn i Artiboniteelva, hvor epidemien begynte. Koleraen spredte seg så til hele Haiti, og veldig mange menneskeliv har gått tapt!

Problemet er at systemet, både for lokalbefolkningen og organsiasjonene ikke er godt nok, og, som nevnt, at dette ikke blir prioritert. Mange organisasjoner slipper bare ut avfallet sitt, og det skaper selvfølgelig problemer. Dette er ikke et problem bare i Haiti, men også andre steder hvor ulike organisasjoner opererer; systemet for håndtering av eget avfall er rett og slett ikke godt nok. Men det finnes muligheter for å gjøre noe med dette! Avfallet kan brytes ned og desinfiseres, slik at det ikke forurenser, og så kan det brukes til for eksempel gjødsel. For eksempel jobber Pepoople og Sustainable Sanitation Design med dette.

Koleraepidemien førte til store demonstrasjoner i Haiti, og mange ville at Nepal skulle tekke seg ut av landet. FN har ennå ikke tatt ansvar for epidemien, og derfor har det blitt opprettet en underskriftskampanje, undeny.org, hvor man kan skrive under for at FN skal ta ansvar for koleraepidemien, og det er også haitiere som jobber med å få FN til å ta ansvar.

For å bekjempe fattigdom er det helt avgjørende med gode sanitærforhold og tilgang til rent vann. Dersom folk ikke har det, er de nødt til å bruke store deler av inntekten sin på medisiner, hvis de i det hele tatt har råd til det. På denne måten blir det nærmest umulig å komme ut av fattigdommen. Det er særlig problematisk at internasjonale organisasjoner ikke har utviklet gode nok systemer for å håndtere avfallet sitt, med tanke på hvor alvorlige konsekvenser dette kan få, når de har kommet for å hjelpe. Det er ingen tvil om at disse organisasjonene gjør en kjempeviktig jobb, men det er så synd og så unødvendig at vi opplever at folk blir syke på grunn av dem som har kommet for å hjelpe. Men det er altså mulig å gjøre noe med dette! Det er også et problem at FN ikke tar ansvar for det som har skjedd, når alt tyder på at epidemien skyldes dårlige kloakkanlegg i en av deres leirer.

Filmen “Baseball in the time of cholera” er en dokumentarfilm som setter fokus på sanitærproblematikken i Haiti, og særlig koleraepidemien som startet i 2010. Filmen ble vist i går, mandag 15. oktober, under Blå Oktober, en årlig internasjonal kampanje som setter fokus på rett til vann og sanitære forhold, og blir arrangert av en rekke organisasjoner, blant annet FIVAS, ForUM og Kirkens Nødhjelp. I år arrangeres Blå Oktober fra 11. – 16. oktober. Filmen kan ses på undeny.org og på Youtube.

Om elleve dager er det to måneder siden et jordskjelv inntraff på Haiti – lørdag skalv det igjen. I Chile. Denne gangen med langt flere etterskjelv og en påfølgende tsunami som senest i natt slo inn over en havneby i Japan.

Over 700 mennesker er bekreftet omkommet. Tusenvis av mennesker er savnet i ruinene av chilenske byer. Supermarkedene blir plyndret, det gjøres opprør mot politiet og militære styker – og det er fortsatt ikke bedt om internasjonal assistanse. Røde Kors står i følge president Sven Mollekleiv klare, USAs president Barack Obama gikk i går ut og fortalte at amerikanerne kan hjelpe med medisiner og letemannskaper. Hvorfor har ikke chilenerne bedt om denne hjelpen?

Med så massive skader kan de ikke gjøre alt selv. Dagbladet skriver at chilenske myndigheter først vil ha kontroll over skadene før de ber om hjelp. Hvor er logikken? Når rundt to millioner mennesker er berørt av skjelvet, hvorfor ikke be om hjelp?

Jeg håper de ber om hjelp. Snarest. For selv om chilensk Røde Kors har 15.000 frivillige – vil det ikke være nok.

REDIGERT 02.03.10 – De har heldigvis tatt mot hjelpen nå. Det forandrer derimot ikke mitt syn på at hjelpen burde vært tatt mot tidligere.