Kina

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

De fleste har vel vært med på assosiasjonsleken der man skal si et ord, og nestemann skal si hva han/hun assosierer med det ordet. La oss prøve det nå, jeg begynner.

«Nord-Korea!»

…Du ville svare atombomber, ikke sant?

Det er nemlig her medias fokus har vært de siste årene. Stadig hører vi om Nord-Korea, hvorvidt de er en trussel for verdenssamfunnet eller ikke. Sjeldent, nesten aldri, leser vi om nordkoreanske flyktningers situasjon.

Det er ikke et mysterium hvorfor mange ønsker å flykte fra Nord-Korea. Omtrent en million nordkoreanere har sultet ihjel siden 1990-tallet. Landet er preget av økonomisk tilbakegang, og de er fullstendig avhengige av å importere mat for å unngå hungersnød. Befolkningen lever under ekstrem undertrykkelse fra regimet, og fluktforsøk kan resultere i dødsstraff eller straffearbeid på livstid.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Våren 2013 var det stort internasjonalt fokus på Nord-Koreas atomtrusler. Samtidig ser det ut til at sivilbefolkningens situasjon har falt i skyggen. I dag, nesten et år siden Nord-Koreas prøveoppskytinger, er trusselen ikke lenger så aktuell for den vestlige verdens media. Dette resulterer samtidig i at sivilbefolkningen i Nord-Korea blir glemt. De lever fremdeles under ekstrem politisk undertrykking, men vi hører lite om det her i Norge.

I 2011 var det 2700 nordkoreanske flyktninger, og tallet sank ned til 1500 i 2012 (flyktningehjelpen.no). I følge sørkoreanske menneskerettighetsaktivister skyldes ikke nedgangen i antall flyktninger økt levestandard, men en kraftig sikkerhetsoppstramming ved Nord-Koreas grenser. Årsakene til at folk flykter, som for lite mat, politisk undertrykking og en svært vanskelig hverdag, er altså ikke forbedret.

Mange rømmer fra Nord-Korea til Kina for å skaffe mat til familiene sine, noe som innebærer en livsfarlig risiko. Kineserne ser på nordkoreanerne som illegale økonomiske migranter, og dersom de blir tatt, blir de deportert tilbake i Nord-Korea der de kan bli sendt til arbeidsleirer og utsatt for tortur. I Kina står de helt uten rettigheter, og mange kvinner og barn er utsatt for menneskehandel og tvangsgifting med kinesiske menn. Nordkoreanere som blir sendt tilbake, blir utsatt for tvangsarbeid, nektet tilgang på mat, utsatt for tortur, og offentlige henrettelser finner jevnlig sted. Ofte benytter de seg av kollektiv straff, der tre generasjoner av en familie blir avstraffet fordi én motstilte seg regimet. Dette gjøres for å ‘renske ut’ alle som stiller seg skeptiske til Nord-Koreas ledelse.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

I Kina må nordkoreanere komme i kontakt med menneskesmuglere, og på den måten komme seg til et tredje land for å søke asyl der. Heller ikke FNs flyktningeorgan UNHCR har rett til å operere fritt i Kina, slik at de kan gi flyktningene nødvendig hjelp. I 2009 ble to kristne kineserne, Li Mingshun og Zhang Yonghu, dømt til 10 og 7 års fengsel, fordi de ga flyktninger fra Nord-Korea humanitær hjelp og hjalp dem med å komme seg ut av landet.

Å flykte fra Nord-Korea er en desperat handling. De som tar sjansen er inneforstådt med konsekvensene av å bli oppdaget, og det sier noe om hvor grusomme leveforhold det er i Nord-Korea. Det må legges press på kinesiske myndigheter slik at de slutter å tvangsreturnere nordkoreanske flyktninger og gir FN tilgang til flyktningene, samt at de løslater kinesere som har forsøkt å hjelpe flyktningene. For å oppnå dette, må medias oppmerksomhet rettes mot Nord-Koreas flyktninger.

http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea
http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9095253

Alle bilder hentet fra flickr.com

Når noen sier Afrika, tenker jeg fattigdom. Jeg er nok ikke den eneste som tenker dette, mye på grunn av at det er kontinentets største problem. Vi mennesker husker ofte det som er negativt med noe, og glemmer ofte det positive. Dette ser vi tydelig gjennom media. Hver eneste reportasje eller artikkel jeg ser i media om Afrika, er negativt ladet. Det er veldig sjeldent jeg får vite noe om hvilken positiv utvikling Afrika har, og derfor tror jeg at det ikke eksisterer annet enn fattigdom og fordervelse der. Disse «vrangforestillingene» har jeg lagt fra meg. Etter at Aftenposten begynte med artikkelserien «Det vellykkede Afrika», har jeg fått et helt nytt syn på kontinentet.

I forrige uke sto det om veksten til den afrikanske middelklassen, og hvordan storbyene begynte å vokse frem i Afrika. Bildene i artikkelen var av afrikanske familier som bor i helt ordinære hus, sett fra et vestlig perspektiv. Denne middelklassen er i kraftig utvikling, og stadig flere afrikanere blir en del av den. Dette betyr at stadig flere tar steget vekk fra fattigdommen, og etablerer seg i samfunn som ligner mer og mer på de vestlige samfunnene vi har i dag.
I denne ukens artikkel sto det om Kinas investering i Afrika. Kina er faktisk den største handlingspartneren til Afrika, og har flere store prosjekter gående på kontinentet. I byggeprosjektene er det Kina som står for kunnskapen og kapitalen, mens afrikanerne står for arbeidskraften. De fleste prosjektene går på infrastruktur som veier osv. Gjennom disse prosjektene skapes det nye arbeidsplasser, og resultatene går i favør afrikanerne selv. Dette synes jeg er viktig å legge vekt på når man skal fortelle om Afrika. Det fins så mye mer enn fattigdom på dette flotte kontinentet.

Jeg har ett lite spørsmål fra samfunnsfagboka mi, som jeg gjerne vil spørre dere om!

«Norsk fisk sendes til Kina for å fileteres og pakkes, og deretter tilbake til Norge for å selges fra frysedisken. Vil du være villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert fram og tilbake – for miljøets skyld?»

Er du villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert?

Internett er dagens viktigste medium. Vi bruker den til kunnskap, kommunikasjon og politisk virksomhet. Dette bør være lov og tilgjenglig for alle, men det er den dessverre ikke.

I desember 2009 dro Obama til Kina for å holde en tale om ytringsfrihet ang. internettsensuren i Kina.
Talen som ble holdt spredte seg internasjonalt på noen få minutter, likevel var det begrenset på hvor mange kinesiske statsborgere som fikk det med seg.

Hensikten med talen var å formidle hvor viktig ytringsfrihet er. Adgangen til informasjon og politisk virksomhet er universelle rettigheter som gjelder for alle mennesker.

Google har i lengre tid prøvd å overtale de kinesiske myndighetene om å avskaffe sensursperren, men uten hell. Nå tar Google saken i sine egne hender ved å flytte serverne til Hong Kong, samtidig som de avskaffer sensursperren for kinesiske statsborgere. Dette har ført til rasende reaksjoner fra myndighetene i Kina.
I januar avdekket nemlig Google snoking blant datasystemene sine fra Beijing, der hackere skal ha kommet seg inn på email-kontoene til kinesiske menneskrettsforkjempere og dissidenter. Pekefingeren ble rettet mot de kinesiske myndighetene og er den utløsende årsaken til avskaffelsen av sensursperren.

Enkeltpersoner har blitt dømt til døden for å publisere informasjon som regjeringen anser som «statshemmelig». Individer som utfordrer regjeringen via internett, opplever kontinuerlig trakassering. Trakassering omfatter begrenset til midlertidig forvaring, trusler mot sin familie, forretninger eller karriere. Personer som har blitt fengslet i Kina for å ha ytret sine personlige meninger via nettet, har til og med noen dødd som følge av tortur av politiet

Kinas filtersystem og konsekvensene som bifaller personene for ytringsfrihet er klare brudd på menneskerettighetene. Amerikanske nettsteder som Yahoo og Microsoft støtter dette ved å tillate filtersystemet på deres kinesiske nettsider. Google er den eneste som har stilt seg imot Kinas nettsensur siden 1995, og konsekvensene av dette får vi følge nærmere på…

Det er mye som kan gjøres for å styrke menneskerettighetene i Kina. USA er en hovednøkkel som kan forhandle med de kinesiske myndighetene ang. ytringsfrihet. I tillegg kan Obama utnytte sin posisjon til å få Yahoo! og Microsoft til å samarbeide med organisasjoner som Amnesty International for å styrke menneskerettighetene i Kina. Avskaffelsen av filtersystemet vil styrke ytringsfriheten og menneskerettighene. Dette må bli gjort!

For 60 år siden ble det selvstendige landet Tibet angrepet og okkupert av Kina. Klostre og historiske bygninger ble revet ned, munker og nonner torturert og drept og hundretusener av uskyldige tibetanere henrettet uten grunn. Det fredelige folket gjorde opprør med primitive våpen og et brennende håp om å beskytte landet, men hadde ingenting å stille opp med mot kinesernes maskingevær og trente soldater. Det største og viktigste opprøret fant sted 10. Mars 1959 i Lhasa, Tibets hovedstad hvor titusener av mennesker protesterte mot kinesisk styre.

Til tross for det tapre forsøket resulterte det kun i enda flere døde og Dalai Lama måtte rømme til India hvor han har holdt til siden den gang. I år er det 51 år siden den store folkeoppstanden i Tibet og dagen markeres hvert år for å minnes menneskene som døde i håp om å oppnå fred. Også i Norge ønsker man gjennom denne dagen å øke kunnskapen rundt den håpløse situasjonen i Tibet, som på verdensbasis har fått lite oppmerksomhet. FN fremmet i tiden som fulgte etter okkupasjonen 3 resolusjoner i forbindelse med stor bekymring rundt Kinas brudd på menneskerettighetene. Bortsett fra dette var det få som prøvde å hjelpe.
Til tross for noe bedrede forhold i dag er det fortsatt flere tilfeller av tortur og arrestasjoner og en rekke kinesiske restriksjoner og påbud gir tibetanerne lite handlingsrom. Den kinesiske okkupasjonen har også resultert i stor arbeidsledighet, høy barnedødelighet, ødeleggelser av naturen og ressursene i tillegg til at innvandring legger press på det tibetanske språket, den særegne tibetanske kulturen og religionen. Tibet er i dag en nasjon som er i ferd med å bli utryddet mens en hel verden sitter og ser på.