klima

Maria Margherita Glørstad

Maria Margherita Glørstad

Maria (18) fra Trondheim. Hun går på Trondheim Katedralskole. Maria er opptatt internasjonal politikk, flyktningproblematikk og menneskerettigheter.

Bærekraftig utvikling
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/  (CC BY-NC-ND 2.0)
En løshund leter etter mat på den forsøplede stranden i landsbyen Anse an Foleur i Haiti. Foto: UN Photo/Sophia Paris. www.unmultimedia.org/photo/ (CC BY-NC-ND 2.0)

Å se at stadig flere engasjerer seg for klimatiltak er noe som gir meg håp for framtiden. Men hva om jeg fortalte deg at dette engasjementet også fører med seg store utfordringer? Historien om en student som skulle stjele noen håndduker endret hvordan jeg ser på denne utviklingen. Jeg tror det er på tide at den også åpner flere øyne.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Bærekraftig utvikling
2015 er FNs jordvernsår. Hvert år bygges det ned 10 000 dekar matjord i Norge. Foto: Gideon Chilton
2015 er FNs jordvernsår. Hvert år bygges det ned 10 000 dekar matjord i Norge. Foto: Gideon Chilton

Sult er en av de største og mest skremmende humanitære katastrofene vi står ovenfor. Det er verdenstragedien vi lærer om fra vi er små. Nødstilstanden som preger livene til over 8 millioner mennesker og dreper 3 millioner barn hvert år.

Likevel glemmer mange av oss at vår tids største problem – klimaendringene – vil få mer hungersnød som en direkte konsekvens. Mens fokuset i miljødebatten ofte ligger på økonomi og energi, har vi en tendens til å overse at verden med klimaendringene risikerer en global matkrise.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor.
Foto: Garry Knight
Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor. Foto: Garry Knight

Denne teksten ble først publisert i Aftenposten. Originalen finner du her

Det går en rød, blodig tråd fra dødsstraff til oljeutvinning.

Det var en februarmorgen i 1876 og en spesiell dag på jobben for bøddel Theodor Larsen. Den dødsdømte var Kristoffer Svartbækken, domfelt for drapet på en ung bondegutt. Vel 3000 tilskuere var møtt frem. Den allmenne fascinasjonen for offentlige henrettelser var ennå et mektig fenomen.

Klokken 07.55 la Svartbækken hodet på blokken.

Et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans idet bøddelen hentet frem øksen.

Klokken 08.00 var det over. Hode og kropp ble adskilt ved første hugg.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

gr_vinter

Norges meteorologiske institutt gjorde for ikke lang tid siden den globale oppvarmingen mer konkret, da de lagde et værvarsel som skulle illustrere hva vi kan vente oss i 2050. Den fungerte på meg, for jeg ble skremt. Jeg håper vi kan klare å ta grep om klima, slik at vi ikke ender opp med hetebølger, plenklipping eller å måtte evakuere på grunn av ekstremvær ved juletider, slik statsmeteorolog Bente Wahl varslet.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram har vi fått en pekepinn på hvor mye vår kjære statsminister vil prioritere klima og miljø. Klimaendringene har mange konsekvenser, ikke bare her i Norge, men over alt i verden. Og aller mest rammer de verdens fattige.

Det er verdens fattigste som i størst grad vil rammes av klimaendringene. Land rundt om i verden med dårlig økonomi og infrastruktur vil ikke klare å beskytte seg mot de endringene vi ser. De vil oppleve noen av de mest alvorlige naturkatastrofene som kommer som følge av den rike verdens enorme CO2-utslipp og materialistiske forbruk.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48

 

Mina Hennum Mohseni

Vi er helt avhengige av vann for å overleve; uten vann ville det ikke ha eksistert liv på jorda. Men mangel på tilgang til rent vann er et enormt problem. Ca 1,2 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann i dag, og kamp om vannressurser spiller en vesentlig rolle i mange konflikter, som konflikten mellom Israel og Palestina.

Vannressursene i verden er skjevt fordelt fra naturens side, men mye skyldes også oss mennesker, som forurensning av vann, overforbruk og menneskeskapte klimaendringer.

Utslipp fra industri og landbruk er et stort problem, og vårt eget Oljefond investerer i flere selskaper som står bak miljøforurensning. Forurenset vann er hovedårsak til spredning av sykdommer; hver dag dør 5000 barn som følge av vannrelaterte sykdommer! Både mengden vann og kvaliteten på vannet er også i stor grad påvirket av tørke, flom og ekstremvær, som har sammenheng med klimaendringer.

Privatisering av vannressurser påvirker også folks tilgang til vann; de private selskapene ønsker å tjene mest mulig penger, og resultatet er at prisen på vann blir så høy at de fattigste ikke har råd til å betale. Filippinene, Bolivia og Tanzania er eksempler på land hvor man har opplevd økte priser etter privatisering av vannressursene, og flere steder har kvaliteten og tilgangen til vann blitt dårligere etter at private selskaper har tatt over ansvaret for vannforsyningen.

I 2010 anerkjente FNs generalforsamling at tilgang til rent vann og ordentlige sanitære forhold er en menneskerett, og senere samme år bekreftet FNs menneskerettighetsråd det samme. Dette er så viktig for å sikre mennesker over hele verden rent vann! Men det løser selvfølgelig ikke alle utfordringene som er knyttet til vannsituasjonen. Det finnes nok vann til alle, men vannet må fordeles bedre. Befolkningen på jorda vil øke, og dermed også behovet for vann, men det vil ikke bli noe mer ferskvann. Vann er et fellesgode, det er ingen som eier vannet. Vi må ta vare på denne livsviktige ressursen. Profitt og enkle løsninger må ikke gå foran liv!

Det er laget flere filmer om vannsituasjonen i verden:

En veldig god og tankevekkende film er Flow:

En annen film om vann er Last Call at the Oasis: