klimaflyktninger

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine.

Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk.

Torsdag 5. juni er verdens miljødag, der FN i år retter fokus mot SIDS-land (Small Island Developing States). Som et resultat av global oppvarming vil isen i polområdene smelte, og havet vil som konsekvens stige betraktelig.

Dette er en kjent fare ved global oppvarming, og noe de fleste har hørt fra før av. Ikke fullt så mange vet hvilke konsekvenser en stigning i havnivået faktisk vil ha for verden.

Hvis FNs miljøprogram (UNEP) sine prognoser slår rett, kan 80 % av øygruppen Maldivene ende opp med å bli liggende under vann.

TEMA: Øystater trues av havstigning

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

I henhold til Flyktninghjelpen var det i 2012 sjokkerende 32,4 mllioner mennesker som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer.

TEMA: På flukt fra klima

Det er ikke først og fremst Norge som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Det er fattige land, der man gjerne er avhengig av egne avlinger, som er ekstremt sårbare dersom det skjer endringer i klimaet.

Tørke, som fører til mangel på vann, er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr. Tilgangen på rent drikkevann blir også et stadig mer kritisk problem.

Mest sårbare er land ved lavtliggende kystområder, SIDS-land. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot det stigende havnivået, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Vi i rike land kan ikke fortsette slik som nå, samtidig som vi ikke er villige til å slippe flere flyktninger inn til landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere klimaflyktninger må vi gi innpass.

I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70 % har smeltet bort på de siste 30 årene, i følge Greenpeace Norge. Norge og Statoil er store pådrivere for oljeboring i Arktis. Generalsekretær for WWF Norge, Nina Jensen, mener at å åpne for petroleumsvirksomhet i iskanten av Barentshavet kan føre til en arktisk oljekatastrofe.

Utslipp av olje i disse områdene vil få økologisk ødeleggende konsekvenser for dyrelivet i havområdet, og allerede er dette området utsatt på grunn av global oppvarming og havforsuring.

Den smeltende isen er ironisk nok også grunnen til at vi nå kan bore etter olje i dette området. Dette er olje som verken naturen eller klimaet har råd til at vi henter opp.

Norge burde stille seg som et godt eksempel og gått vekk fra denne planen. Oljevirksomhet er per dags dato svært viktig for norsk økonomi, men konsekvensene av miljøødeleggelsene og stigende havnivå må først og fremst SIDS-landene ta.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandringene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover.

Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Å bore etter olje i Arktis er definitivt det siste vi burde finne på.

 

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48