menneskerettigheter

Zuhayr Abdi

Zuhayr Abdi

17 år gammel, svært samfunnsengasjert jente som går på Elvebakken VGS. Brenner for en bedre hverdag for alle og et samhold i det store mangfoldet vi har i verden. Hjertesaker er bla. kvinners rettigheter, utdanning og flyktningger.

Fotograf: Steve Gumaer
Lisens: 
Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)
Fotograf: Steve Gumaer Lisens: Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)

I skrivende stund renner elver av blod, og hjem er satt i brann i Myanmar. Flere hundretusener av mennesker er tvunget til å flykte. Gråtende mødre. Forsvunne fedre. Spedbarn som må vokse opp uten foreldre. Mennesker som er tvunget til å rømme fra alt de kjenner til. Alt dette fordi rohingyaene tilber en annen Gud og har annen etnisitet enn majoriteten av myanmarere. Hvorfor ser resten av verden på denne etniske rensingen og folkemordet med bind for munnen, og hvorfor har dette vært et tema fredsvinneren og landsoverhode Aung San Suu Kyi mer eller mindre unngått å omtale seg om?

Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)
UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg tviler på at jeg er alene når jeg sier at jeg er virkelig lei av terror. Kun i mars måned var det over ti terrorangrep i verden. I tillegg til å bli redd, blir jeg også forbanna. Forbanna fordi noen skader uskyldige mennesker, forbanna fordi noen ønsker å kue verden ved hjelp av frykt og forbanna fordi dette gjøres i «Guds navn».

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Barn i søk etter beskyttelse blir i Norge utsatt for nedverdigende behandlig og urettferdige påstander. Bildet er tatt av Amjad Jamal og hentet fra "United Nations Photo", www.flickr.com.  452300.
Barn i søk etter beskyttelse blir i Norge utsatt for nedverdigende behandlig og urettferdige påstander. Bildet er tatt av Amjad Jamal og hentet fra "United Nations Photo", www.flickr.com. 452300.

Den siste tiden har jeg kjent på en veldig rar følelse. En veldig vond følelse, en følelse jeg aldri har kjent før. I det siste har jeg følt skam. Jeg skammer meg over å være norsk. Vanligvis er jeg jo så stolt over å være norsk. For det er mye å være stolt over; demokratiet, Nobelprisen, «verdens beste land å bo i». Men nå er stolthetsfølelsen er borte. Nå skammer jeg meg. Jeg skammer meg over VGs kommentarfelt. Jeg skammer meg over Odins soldater. Jeg skammer meg over nedbrente asylmottak. Og det absolutt vondeste, den største frykten, det som holder meg våken om natten – det er de holdningene som vokser frem blant oss. Hva har skjedd, kjære Norge?

«Bortskjemte trygdemisbrukere og frekke lykkejegere! Sett dem på første fly hjem til Syria. Dr. Assad trenger friske unge landsmenn til å gjenoppbygge Syria. Erna? Tar du grep? Deportasjonene starter nå!!»

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, ©  2015.
Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, © 2015.

Ytringsfridom er viktig og det er ikkje berre viktig det er uvurderleg. Ytringsfridomen er din rett til å meine og seie kva du vil. Den fridomen er så viktig at den er skriven ned i FNs erklæring om menneskjerettane, og ja det er ein menneskjerett å ytre seg nett som ein vil sjølv. Men kva gjer ein når nokon vil bruke sin ytringsfridom til å spreie hat, framandfrykt og fordommar mot andre?

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

"Better by far to embrace the hard truth than a reassuring fable." — Carl Sagan. Foto: xLitchi, © 2014.
"Better by far to embrace the hard truth than a reassuring fable." — Carl Sagan. Foto: xLitchi, © 2014.

Skillet mellom antall sivile og militære mål er som utvisket i Syria. Allerede i 2012 uttalte FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay sin bekymring overfor situajsonen i Syria, ”Jo lenger det internasjonale samfunnet unnlater å handle, jo mer vil sivilbefolkningen bli utsatt for utallige voldshandlinger”.

I dag kan vi bekrefte denne ytringen ved at dødstallet har steget med rundt 600 %.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

monia_nilsen

Den 20.november 1989 ble det gjort et historisk vedtak i FNs generalforsamling. Denne dagen ble FNs barnekonvensjon enstemmig vedtatt. I går var det nøyaktig 25 år siden dette vedtaket ble enstemmig vedtatt.

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

Mandag 28. april ble Norge for andre gang eksaminert under den såkalte Universal Periodic Review i FNs menneskerettighetsråd. Hele 91 land kom med spørsmål og anbefalinger, og Børge Brende måtte svare på noe uventet kritikk.

Universal Periodic Review (UPR) i FNs menneskerettighetsråd gir alle medlemsstater anledning til å komme med spørsmål og anbefalinger om hvordan Norge kan bedre situasjonen for menneskerettighetene i landet.

Det var spesielt tre spørsmål som var tilbakevendende under dagens høring. Kommer Norge til å ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen? Kommer Norge til å endre sin praksis når det gjelder varetektsfengsling? Og blir minoriteter og migranter behandlet bra nok?

Norges utenriksminister Børge Brende sammen med FNs generalsektretær Ban Ki-moon. Foto: UN Photo/Mark Garten

Norges utenriksminister Børge Brende sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Foto: UN Photo/Mark Garten

Den nye tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon skal sikre barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen. Til tross for et enstemmig Storting, har regjeringen fortsatt ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Kritikken kom fra land som Tyskland, Albania og Portugal.

Kritikken mot bruk av isolasjon under varetektsfengsling og for lange opphold i politiarresten, kom fra Italia og Nederland. Den samme kritikken kom også forrige gang Norge ble hørt i menneskerettighetsspørsmål i FN, for fire år siden.

Når det gjelder behandlingen av minoriteter og migranter, pekte blant annet Venezuela og Hviterussland på den nåværende situasjonen til romfolket i landet vårt.

Det meste av kritikken og anbefalingene var relativt forventet, men blant annet Iran og Saudi-Arabia kom med noe uventede anbefalinger til vår utenriksminister. Iran ba Norge gjøre mer for å hindre diskriminering av religiøse minoriteter, spesielt muslimer. Mens Saudi-Arabia gikk enda lenger og ba Norge kriminalisere kritikk av religioner og profeter.

Ba Norge kriminalisere kritikk av religioner og profeter.

I etterkant av høringen signerte Børge Brende en avtale som forplikter Norge til å bidra med 250 millioner kroner til FNs menneskerettighetsarbeid de tre neste årene.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ber-Norge-sette-fart-i-arbeidet-med-uavhengig-menneskerettssenter-7548998.html#.U144Nvl_sto

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Direkte-Borge-Brende-blir-grillet-om-menneskerettigheter-i-Norge-7546809.html#.U145mfl_sto

http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Norge-under-lupen-i-Menneskerettighetsraadet

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/04/28/norge-ker-bidraget-til-menneskerettsarbeid

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Ukraina er den nest største staten i Europa, og landet ble uavhengig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Landet er preget av politisk krise og har store utfordringer knyttet til korrupsjon. Omtrent en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Nå har tidligere president Janukovitsj rømt, og en ny regjering står ovenfor svært vanskelige oppgaver.

Uroen i landets hovedstad Kiev begynte da EU og Ukraina forhandlet om en avtale om frihandel og samarbeid, da landets tidligere president Viktor Janukovitsj gikk ut og sa han ikke ville undertegne avtalen i november 2013. Istedenfor inngår landet en avtale med Russland, som tilbyr dem billigere lån og gass.

Helt siden begynnelsen av desember har demonstranter protestert mot regjeringen, med ønske om et nærere forhold til EU framfor Russland. Sammenstøtene mellom politi og demonstranter har blitt mer og mer voldelig siden den gang. Landet er splittet i to, der den ene halvparten støtter EU og den andre halvparten støtter Russland.

Janukovitsj opprettet en lov som forbød demonstrasjoner på offentlig plass, og opprørspolitiet i Kiev stormet Uavhengighetsplassen, tungt væpnet i forsøk på å fjerne demonstrantene. Politiet har blant annet brukt vannkanoner for å spre demonstrantene, som svarer med å kaste stein, fyrverkeri og bensinbomber tilbake. Trolig er flere av demonstrantene bevæpnet, og situasjonen i Kiev er kritisk.

Folkevalgte i Ukraina har vedtatt en resolusjon der de vil ha tidligere president Viktor Janukovitsj stilt for Den internasjonale straffedomstolen. De mener han er skyldig i at over 100 mennesker ble drept og over 2000 skadd i uroen i Kiev.

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.  Protest i Kiev 28. februar

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.
Protest i Kiev 28. februar

Ingen vet hvor Janukovitsj befinner seg nå, etter han forlot Kiev sist fredag. Nå er han etterlyst for massedrap. Sist lørdag ble hjemmet hans åpnet for besøkende, og folket er sjokkert over hvilken luksus han har veltet seg i, mens en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

På Janukovitsjs eiendom skal han ha hatt en egen privat dyrehage med utrydningstruede dyr, samt en golbane han betalte 15-20 millioner for å få bygt. Mye tyder på at Janukovitsj har brukt skattebetalernes penger til å betale for palasset sitt, noe han nekter for. I årevis har han vært mistenkt for å bruke statens penger på seg og sine nærmeste.

Et medlem av det ukrainske parlamentet opplyser til nyhetsbyrået AFP at en ny ukrainsk regjering er klar, og vil bli presentert på Uavhengighetsplassen i hovedstaden Kiev i dag, den 26. februar. Landet står nå ovenfor enda større økonomiske problemer enn før, og Ukrainas framtid er usikker.

Ukrainas nye lederes oppgave blir ikke bare å danne en ny regjering, men også stabilisere landet, finne tidligere president Viktor Janukovitsj, og forhindre en økonomisk katastrofe. De må også forandre den grunnleggende måten landet og økonomien styres på.

Stortinget i Norge bør sende en parlamentarisk delegasjon til Ukraina, for å ta opp menneskerettigheter med myndighetene og observere det som foregår.

http://www.nrk.no/verden/nye-harde-sammenstot-i-kiev-i-kveld-1.11551780

http://www.nrk.no/verden/slik-levde-janukovitsj-i-sus-og-dus-1.11563477
http://www.news.com.au/world/what-you-need-to-know-about-the-protests-in-kiev-ukraine/story-fndir2ev-1226808390931

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?

Mina Hennum Mohseni

India produserer store mengder kopimedisiner, og blir derfor kalt “ de fattiges apotek”. De står for eksempel bak 92 % av kopimedisinene som brukes for å behandle hiv og aids i utviklingsland i dag. Disse kopimedisenene er mye billigere enn medisinene som multinasjonale selskaper produserer, og dette gjør at mange som ellers ikke ville hatt tilgang til medisiner, får de medisinene de trenger. Legemiddelfirmaet Novartis jobber for å forby disse billige kopimedisinene, og hvis de vinner frem, vil dette ha alvorlige konsekvenser for tilgangen på medisiner for fattige mennesker. Gjennom Oljefondet investerer Norge ca 20 milliarder kroner i Novartis, og vi eier dermed 2 prosent av firmaet. Oljefondet er altså med på å legge ned verdens største apotek.

Oljefondet investerer i ca 8000 selskaper over hele verden, og disse investeringene skal sikre fremtidige generasjoner i Norge. Problemet er at disse investeringene går på helsa løs i utviklingsland.

Et annet eksempel er Indonesia. Der er mange avhengige av skogen for mat, vann og medisiner. Norge er kjent for å satse på bevaring av skog for å få ned de store klimagassutslippene på grunn av ødeleggelse av regnskogen; hvert år bruker vi tre milliarder kroner på bevaring av regnskogen. Samtidig investerer Oljefondet i hvertfall 30 selskaper som driver palmeoljeplantasjer, og dette er hovedårsaken til ødelegging av regnskog i Indonesia. Et slikt selskap er Wilmar, som har blitt kåret til verdens verste selskap, på grunn av blant annet forurensning og miljømessig fotavtrykk. Det er dobbeltmoralsk at Norge bruker milliarder på å bevare skog samtidig som vi investerer i ødelegging av skog som skader menneskers helse og livsgrunnlag!

Dette er bare to selskaper som Oljefondet investerer i, og som går på helsa løs i utviklingsland, men det er mange fler. Det er ikke riktig at Norge investerer i menneskerettighetsbrudd i andre land! Vi har et etikkråd som skal passe på at selskapene Oljefondet investerer i skal følge etiske retningslinjer som skal sikre at pensjonspengene til fremtidige generasjoner i Norge ikke bryter menneskerettighetene. Men etikkrådet er bare åtte, og det er ca 8000 selskaper, og da blir det vanskelig for etikkrådet å gjøre jobben sin godt nok. Det vil ta ca 60 år før etikkrådet har rukket å gjennomføre begynnende undersøkelser av alle selskapene!
Changemaker vil ikke at profitt og politikk skal være viktigere enn etikk, og krever derfor

  1. at etikkrådet får myndighet til å vedta uttrekk fra selskaper som bryter menneskerettigheter
  2. økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet

Vil du støtte Changemakers kampanje? Gå inn på etiskoljefond.no og skriv under der og lik Etisk Oljefond på facebook!
Vil du lese mer? Gå inn på changemaker.no.