religion

Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)
UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg tviler på at jeg er alene når jeg sier at jeg er virkelig lei av terror. Kun i mars måned var det over ti terrorangrep i verden. I tillegg til å bli redd, blir jeg også forbanna. Forbanna fordi noen skader uskyldige mennesker, forbanna fordi noen ønsker å kue verden ved hjelp av frykt og forbanna fordi dette gjøres i «Guds navn».

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?

Mina Hennum Mohseni

Det fokuseres mye på islamsk ekstremisme i mediene for tiden. Dette er dessverre med på å gi et helt feil bilde av de aller fleste muslimer. Jeg har veldig vanskeligheter med å forstå hvorfor muslimske ekstremister bosetter seg i Europa, og så bare klager over hvordan folk lever her og påstår at alle bør leve etter sharialover.

Å bosette seg i et annet land, for så å kritisere og rakke ned på hvordan menneskene der lever, og å ønske å tvinge på dem sine egne lover og regler, som de på ingen måte ønsker å leve etter, er rett og slett altfor drøyt og en helt vanvittig tanke. Mange av de ekstreme islamistene har reist fra land med sharialover, så hvis det er så forferdelig i Europa, så bør de dra tilbake dit hvor det faktisk er slik de vil ha det, og slutte å plage oss med sine ekstreme tanker!

Det er også veldig problematisk at ekstremistene ødelegger for de aller, aller fleste muslimer både her i Europa og i resten av verden. De får veldig mye oppmerksomhet i mediene, mens flertallet av muslimer får veldig lite. Men det er ikke spennende å skrive om muslimer flest, «de som er som oss», som ikke ønsker sharialover i hele verden; det er ikke nyhtesstoff. Og derfor får mange inntrykk av at alle muslimer er ekstreme islamister.

Jeg har hørt folk som ikke egentlig kjenner noen muslimer si «Jeg liker ikke muslimer» – fordi de tror at muslim er det samme som ekstremist og terrorist. Dette er en farlig utvikling som kun fører med seg unødvendig splittelse og frykt. Ekstemistene er i mindretall, allikevel er det nødvendig å ha en debatt rundt det, man må ikke late som de ikke finnes.

Det er nødvendig med en mer balansert fremstilling av muslimer. Det er også viktig at muslimer står opp mot ekstremistene, og viser at dette ikke er representativt for muslimer flest, og at de ikke støtter og aksepterer slike holdninger!

 

Mina Hennum Mohseni

Det er en ting jeg har stusset på en stund, og det er folks behov for å skille mellom «muslimenes gud» og «vår gud». For muslimenes gud heter jo Allah, og vår gud heter Gud. Men dette er en misforståelse. Vi skiller da ikke mellom jødenes gud og de kristnes gud på denne måten?

Jødedommen, kristendommen og islam har alle samme utgangspunkt; alle de tre religionene bygger på historiene fra Det gamle testamente. Kristendommen er en videreføring av jødedommen; Jesus er den endelige profeten, Guds sønn, men også Abraham og Moses regnes som profeter av kristne. Muslimene mener at islam er en tilbakevending til den sanne tro, og de mener at Muhammed er den endelige profeten. Men både Abraham, Moses og Jesus er profeter i islam, og islam regnes som en abrahamittisk religion, sammen med jødedommen og kristendommen.

Både jøder, kristne og muslimer tror på én gud, Gud. På engelsk kalles denne guden God, på fransk Dieu, Deus på portugisisk, Dios på spansk, Mungu på swahili, Khoda på farsi og Allah på arabisk. Dette er én og samme gud, uavhengig av religion – det er kun en språklig forskjell! Kristne arabere sier selvfølgelig Allah – arabisk er jo morsmålet deres. Og det finnes selvfølgelig også muslimer som ikke har arababisk som sitt morsmål, men for eksempel farsi, og da sier de Khoda. Eller som snakker norsk, og sier Gud.

Det finnes dem som mener at det er en forskjell på Allah og Gud. Jeg har lest og lest for å prøve å finne noen gode argumenter fra folk som mener at Allah er en annen gud enn Gud, men det er lite jeg synes er holdbart. Noen av argumentene er at islam og kristendom er to forskjellige religioner, med forskjellig budskap og forskjellige verdier. Et annet argument jeg har hørt, er at siden de kristne mener at Gud har en sønn, mens muslimene mener at han ikke har det, så kan det ikke være samme gud det er snakk om. Også treenigheten brukes som et argument; i kristendommen er Gud Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Gud ble menneske, Jesus er Gud inkarnert, men for en muslim er dette blasfemisk – Jesus, et menneske, kan ikke være Gud, og muslimene tror ikke på treenigheten.

Jeg synes ikke disse argumentene er holdbare. Kristendommen og islam har jo samme utgangspunkt, historiene i Det gamle testamente, og samme profeter. Selvfølgelig er det forskjeller mellom de to religionene, ellers hadde det ikke vært to forskjellige religioner! Det er også forskjeller mellom jødedommen og kristendommen. Selv innad i kristendommen er det forskjeller, også når det gjelder synet på treenighet. At de kristne mener at Jesus er Guds sønn mens muslimene mener at han ikke er det, er også en forskjell som jeg mener ikke kan være avgjørende – muslimene ser jo på Jesus som en profet. Og jødene er også uenige i at Jesus er Guds sønn, allikevel diskuteres det ikke om jøder og kristne tror på samme gud, det er man enige om. Når utgangspunktet er det samme, det er de samme profetene, og begge religioner mener at det er én Gud, hvorfor skulle dette da være to forskjellige guder?

Jeg hører ofte folk som sier at «muslimene tror på Allah» – ja, men det gjør du óg, dersom du er kristen – Allah er arabisk , og betyr det samme som Gud. Muslimer tror på Gud, akkurat som kristne gjør; det er ikke det som er forskjellen mellom kristendom og islam. Dette er bare med på å bygge opp under det synet som altfor mange dessverre har i dag; at det er «dem» og «oss». Dette er helt meningsløst, og nå er det på tide å slutte med å skape slike ulikheter som ikke eksisterer!