Russland

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Ukraina er den nest største staten i Europa, og landet ble uavhengig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Landet er preget av politisk krise og har store utfordringer knyttet til korrupsjon. Omtrent en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Nå har tidligere president Janukovitsj rømt, og en ny regjering står ovenfor svært vanskelige oppgaver.

Uroen i landets hovedstad Kiev begynte da EU og Ukraina forhandlet om en avtale om frihandel og samarbeid, da landets tidligere president Viktor Janukovitsj gikk ut og sa han ikke ville undertegne avtalen i november 2013. Istedenfor inngår landet en avtale med Russland, som tilbyr dem billigere lån og gass.

Helt siden begynnelsen av desember har demonstranter protestert mot regjeringen, med ønske om et nærere forhold til EU framfor Russland. Sammenstøtene mellom politi og demonstranter har blitt mer og mer voldelig siden den gang. Landet er splittet i to, der den ene halvparten støtter EU og den andre halvparten støtter Russland.

Janukovitsj opprettet en lov som forbød demonstrasjoner på offentlig plass, og opprørspolitiet i Kiev stormet Uavhengighetsplassen, tungt væpnet i forsøk på å fjerne demonstrantene. Politiet har blant annet brukt vannkanoner for å spre demonstrantene, som svarer med å kaste stein, fyrverkeri og bensinbomber tilbake. Trolig er flere av demonstrantene bevæpnet, og situasjonen i Kiev er kritisk.

Folkevalgte i Ukraina har vedtatt en resolusjon der de vil ha tidligere president Viktor Janukovitsj stilt for Den internasjonale straffedomstolen. De mener han er skyldig i at over 100 mennesker ble drept og over 2000 skadd i uroen i Kiev.

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.  Protest i Kiev 28. februar

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.
Protest i Kiev 28. februar

Ingen vet hvor Janukovitsj befinner seg nå, etter han forlot Kiev sist fredag. Nå er han etterlyst for massedrap. Sist lørdag ble hjemmet hans åpnet for besøkende, og folket er sjokkert over hvilken luksus han har veltet seg i, mens en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

På Janukovitsjs eiendom skal han ha hatt en egen privat dyrehage med utrydningstruede dyr, samt en golbane han betalte 15-20 millioner for å få bygt. Mye tyder på at Janukovitsj har brukt skattebetalernes penger til å betale for palasset sitt, noe han nekter for. I årevis har han vært mistenkt for å bruke statens penger på seg og sine nærmeste.

Et medlem av det ukrainske parlamentet opplyser til nyhetsbyrået AFP at en ny ukrainsk regjering er klar, og vil bli presentert på Uavhengighetsplassen i hovedstaden Kiev i dag, den 26. februar. Landet står nå ovenfor enda større økonomiske problemer enn før, og Ukrainas framtid er usikker.

Ukrainas nye lederes oppgave blir ikke bare å danne en ny regjering, men også stabilisere landet, finne tidligere president Viktor Janukovitsj, og forhindre en økonomisk katastrofe. De må også forandre den grunnleggende måten landet og økonomien styres på.

Stortinget i Norge bør sende en parlamentarisk delegasjon til Ukraina, for å ta opp menneskerettigheter med myndighetene og observere det som foregår.

http://www.nrk.no/verden/nye-harde-sammenstot-i-kiev-i-kveld-1.11551780

http://www.nrk.no/verden/slik-levde-janukovitsj-i-sus-og-dus-1.11563477
http://www.news.com.au/world/what-you-need-to-know-about-the-protests-in-kiev-ukraine/story-fndir2ev-1226808390931

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

Da Jacques Rogge og resten av Den internasjonale olympiske komité (IOC) i 2007 offentliggjorde at Sotsji skulle være vertsby for OL 2014, jublet vi i Norge. I dag er det ikke den samme begeistringen.

Året som skulle bli en folkefest for det russiske folk, begynte med det stikk motsatte. I løpet av to dager omkom 34 personer i to separate selvmordsangrep i byen Volgograd. I den siste tiden har en islamistisk gruppe fra Nord-Kaukasus ved navn «Vilayat Dagestan» stått frem og påtatt seg skylden. Nå truer de også med å slå til under de olympiske lekene.

Bildet er laget Vasily Slonov. Hans utstilling ble stengt sommeren 2013.

Bildet er laget Vasily Slonov. Hans utstilling ble stengt sommeren 2013.

Sotsji ligger i Nord-Kaukasus, like ved Svartehavet, på grensen til Georgia. Nord-Kaukasus har helt siden oppløsningen av Sovjetunionen vært et konfliktområde. Området er preget av mye fattigdom, høy kriminalitet og andre voldelige hendelser.

Flere av Russlands delrepublikker i området kjemper for løsrivelse og eget selvstyre. To av de mest kjente delrepublikkene i Nord-Kaukasus er Tsjetsjenia og Dagestan. Sistnevnte hvor nettopp «Vilayat Dagestan» holder til. Disse republikkene ligger snaue 30 mil fra årets vertsby.

Russlands president Vladimir Putin har beordret lokale myndigheter om å skjerpe sikkerheten, og lover et sikkert og lukket arrangement, hvor terroraksjoner i praksis skal være umulig. Men når verdens øyne i februar rettes mot Russland, gir det terroristene klarsignalet de har ventet på.

At et terrorangrep skal ramme Sotsji under de olympiske lekene, ses på som lite sannsynlig, men det er ingen garanti for at ikke opprørsgruppene peker seg ut andre mål.

 Hva kan FN og verdenssamfunnet gjøre for å forhindre en reprise av OL i München i 1972?

Siden 1992 har FN og IOC hatt et tett samarbeid. Olympic Truce er et eksempel på et slik samarbeid. Olympic Truce er en våpenhvile som trer i kraft syv dager før de olympiske lekene begynner og varer til syv dager etter de paralympiske lekene er over.

Men det er ikke statlige aktører og FN sine medlemsland som truer årets leker. Terroristene vi har sett i forkanten av lekene representerer ikke en anerkjent stat, men derimot en autonom region som ønsker løsrivelse.

La oss krysse fingrene og håpe at når de olympiske leker i Sotsji blir nedskrevet i historiebøkene, er det fordi de sportslige prestasjonene vant frem, og ikke terroren.

Hva kan FN og verdenssamfunnet gjøre for å forhindre en reprise av OL i München i 1972? Bør Russland gi opprørsgruppene et mandat i parlamentet mot at terroren stoppes?

 

Kilder:

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article1871405.ece#.Ut_6qhDsSCo

http://www.ft.com/cms/s/0/dfe71a8c-81b2-11e3-87d5-00144feab7de.html#axzz2r9HYguNR

http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10120559

http://www.landsider.no/land/russland/reise/sikkerhet/

http://www.idrett.no/nyheter/Sider/FN.aspx

http://www.olympic.org/Documents/Olympic_Truce/A-RES-68-L8-Olympic%20Truce-eng.pdf

http://russiatrek.org/blog/society/exhibition-welcome-sochi-2014-banned-by-the-authorities/