skole

Massoma Jurmy

Massoma Jurmy

Jeg har vært heldig med å ha ganske mange flinke lærere gjennom min tid som elev, faktisk er det ingen jeg er misfornøyd med. Den norske skolen er full av flinke og kompetente lærere som strever dag etter dag for å få frem det beste i hver enkelt. Likevel er det en lærer som bemerker seg når jeg tenker tilbake på alle lærerne jeg har hatt. Han hette Hugo Høiland. Eller som han kalte seg: Hugo Boss.

Han var den læreren som aldri gav opp oss håpløse. Er det en ting jeg husker veldig godt, så er det det at han fortalte meg om fremgangen til andre elever han hadde hatt tidligere. Dette var nok til at jeg fikk tro på meg selv og motivasjon til å jobbe med stoffet- for når de fikk det til, hvorfor skulle ikke jeg få det til?

Hugo var ikke bare en lærer for oss. Han ble en veldig god venn for hele klassen. Han hadde alltid noen gode vitser og komplimenter på lur. Hvis han så at du ikke hadde det bra en dag, så spurte han rett ut -går det bra med deg? Hugo var god, humoristisk, hjelpsom og omsorgsfull. Han løftet de svakeste og støttet de flinke, men likevel grupperte han aldri klassen i «de flinke» og «de mindre flinke». Denne læreren så alle, som likeverdige.

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?