ytringsfrihet

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Per Fugelli har satt fokuset på de enkle gledene i livet. Shareef Sarhan© UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Per Fugelli har satt fokuset på de enkle gledene i livet. Shareef Sarhan© UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

«Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok.»

I ungdomspanelet skriver vi ofte om de store verdensproblemene. De humanitære katastrofene, de grove urettferdighetene. Dette er uten tvil viktige temaer som fortjener vårt fokus og våre blogginnlegg. Men denne gangen har jeg valgt å flytte oppmerksomheten til et litt annet sted. Denne månedens helt er nemlig lege og professor Per Fugelli. Mannen som stadig tar kampen for at det uperfekte, det ufullstendige, det helt vanlige er bra nok. At nok er bedre enn alt. Denne månedens helt er hele Norges hverdagshelt og min inspirasjon.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

Din tanke er fri! Retten til å ytre seg fritt er en av de viktigste rettighetene vi har. Derfor må vi ta veldig godt vare på den. Alltid vokte og verne. Det er de fleste enige om. Men det er ulike oppfatninger av hvordan vi best mulig ivaretar denne retten. Tar vi vare på ytringsfriheten ved å bruke den så mye som mulig bare fordi vi kan, eller verner vi om den ved å bruke den med varsomhet og respekt?

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, ©  2015.
Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, © 2015.

Ytringsfridom er viktig og det er ikkje berre viktig det er uvurderleg. Ytringsfridomen er din rett til å meine og seie kva du vil. Den fridomen er så viktig at den er skriven ned i FNs erklæring om menneskjerettane, og ja det er ein menneskjerett å ytre seg nett som ein vil sjølv. Men kva gjer ein når nokon vil bruke sin ytringsfridom til å spreie hat, framandfrykt og fordommar mot andre?

Mina Hennum Mohseni

Etter at stortingsrepresentant og leder i Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde, skrev kronikken «Drøm fra Disneyland» i fjor, ble han invitert av redaktøren av den islamkritiske nettsiden Document.no, Hans Rustad, til å holde et foredrag i foreningen Documents Venner. I kronikken «Drøm fra Disneyland» rakker Tybring-Gjedde ned på Arbeiderpartiet og de flerkulturelle sidene ved Norge, og uttrykker bekymring med tanke på at Norge blir mer og mer flerkulturelt, og at vi derfor vil risikere å miste vår egen, norske kultur til fordel for den nye «flerkulturen», som han kaller det.

I foredraget sitt hos Documents Venner kom Tybring-Gjedde med flere veldig drøye uttalelser, blant annet at regjeringen undergraver norsk kulturarv med sin innvandringspolitikk. I tillegg påsto han at innvandringen til Norge og Europa er enorm, og at kampen mot trusselen mot den norske kulturararven, det vil si kampen mot islam, er verre enn situasjonen på 30-tallet! Tybring-Gjedde sammenlikner altså islam med nazismen!

Hva er det som feiler denne mannen? På hvilket grunnlag er det han har uttalt seg? Hvor mange muslimer kjenner han? Vet han hva islam er? Eller hva nazisme er? Det går ikke an å si noe sånt! Og hvorfor i all verden skulle Arbeiderpartiet eller norske muslimer, eller noen i det hele tatt, ønske å ødelegge norsk kulturarv? Det er en helt vanvittig uttalelse! Det skal litt til å ødelegge et samfunns kulturarv – kulturarven er en naturlig del av samfunnet og folks liv. Men alle kulturer forandrer seg med tiden, og man kan ikke desperat forsøke å holde på det gamle dersom det ikke er naturlig for folk. Det er også helt utrolig sprøtt å tenke at muslimer eller andre innvandrere kommer til Norge med den hensikten å ødelegge kulturarven vår!

Hva er det Tybring-Gjedde vil når han kommer med slike uttalelser? Hvorfor kaster han bort ytringsfriheten sin på å komme med rasistiske uttalelser og skape splid og unødvendig frykt? Og hvorfor kaster nordmenn bort stemmeretten sin på å velge et menneske med slike rasistiske holdninger? Vil man virkelig at han og hans meningsfeller skal få spre sitt hat?

Er det ikke litt skummelt at det eksisterer et forum som Document.no og Documents Venner, som gir islamkritikere og høyreekstreme en mulighet til å oppmuntre hverandre og gi hverandre støtte for sine fordreide syn? Jeg forstår ikke hva de er så redde for – jeg synes det faktum at slike fora eksisterer er mye skumlere enn det disse menneskene frykter så veldig – nemlig et flerkultrelt samfunn. At det eksisterer mennesker i Norge med forskjellig bakgrunn og kultur er jo så positivt på så mange måter!

Folk som Christian Tybring-Gjedde og Hans Rustad gjør meg kvalm! De bidrar ikke med noe positivt – de bidrar ikke til en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk – det eneste de bidrar med er å skape helt unødvendig og ubegrunnet splid og hat.

Christian Tybring-Gjedde, Hans Rustad og deres meningsfeller gjør meg så sint! Hvorfor rotter de seg sammen på den måten uten å forsøke å se ting i perspektiv? Dette skjer i Norge i dag! Det går jo ikke an! Tror de virkelig at muslimene prøver å «ta over» landet? Det er tåpelig! Nå må de slutte å snakke om ting de ikke vet noe om – for det er åpenbart at de ikke kjenner mange muslimer når de kan mene det de gjør. Og norske velgere må ikke la rasister få komme til makta! Det er vi som bestemmer hvem som skal styre, så nå må vi bruke stemmeretten vår til noe positivt!

 

Et av demokratiets grunnleggende egenskap er trykkefriheten, som er en del av ytringsfriheten og innebærer retten til å trykke og spre informasjon. Internasjonale nyheter hjelper oss til å holde oss oppdaterte av hva som skjer rundt omkring i verden. Dette er veldig nyttig for mennesker, for å utvikle nye ideer og utvide egne horisonter. Adgang til informasjon og politisk virksomhet er rettigheter som hører til trykkefriheten.

I 2003 ble den populære dagsavisen The Daily News stengt ved bruk av AIPPA loven (Access to Information and Protection of Privacy Act) i Zimbabwe. AIPPA ble etablert av presidenten Robert Mugabe og hans parti ZANU- PF, og siden det har kun ZANU- PFs avis The Herald vært alene på markedet.

Dette har medført til streng pressesensur i landet. I tillegg har mange zimbabwiske journalister flyktet fra landet og lever nå i eksil.
President Mugabe, som har gått fra å være en frigjøringshelt til å bli en korrupt og tyrannisk leder, har blitt anklaget for å ha ødelagt det tidligere Zimbabwe med sitt autoritære styreform.

Nå har ZMC (Zimbabwes mediakommisjon) gjort et gjennombrudd og gitt lisens til 4 uavhengige aviser, blant annet The Daily News. Utvidingen av massemediene har skapt stor oppmerksomhet fra begge parter.
Kilden til dette gjennombruddet er menneskrettskjempere og i-land, som har presset på denne positive utviklingen.
Avisredaktørene i Zimbabwe er overlykkelige over gjennombruddet og håper at dette kan skape åpent debatt som er viktige for innbyggerne. De ser frem til videreutviklingen av massemediene i Zimbabwe og håper at AIPPA loven vil bli avskaffet en dag. Dette vil medføre at pressen vil få bedre arbeidsvillkår, utenom å se seg konstant over skulderen hele tiden.

Det viktigste ved dette gjennombruddet er at innbyggerne får mangfold. Dette er veldig bra, for stemmer blir hørt og alle har en mulighet til å bli hørt. Samfunnet vil få ulike grunnsyn og disse vil eksistere sammen. Første skritt har vært avisene, nå håper også Zimbabwere på at radiostasjonene skal bli uavhengig. Likevel, er det uvisst om alle Zimbabwere vil få tilgang til disse uavhengige mediene fremover.

Kampen for pressefrihet har vist positive resultater til nå, retten til å utgi aviser og magasiner uten forhåndssensur er en viktig egenskap for et demokrati. Dette er spennende å følge videre med på. En slik positiv utvikling fører til nyere tider, som kommer sakte men sikkert.

Internett er dagens viktigste medium. Vi bruker den til kunnskap, kommunikasjon og politisk virksomhet. Dette bør være lov og tilgjenglig for alle, men det er den dessverre ikke.

I desember 2009 dro Obama til Kina for å holde en tale om ytringsfrihet ang. internettsensuren i Kina.
Talen som ble holdt spredte seg internasjonalt på noen få minutter, likevel var det begrenset på hvor mange kinesiske statsborgere som fikk det med seg.

Hensikten med talen var å formidle hvor viktig ytringsfrihet er. Adgangen til informasjon og politisk virksomhet er universelle rettigheter som gjelder for alle mennesker.

Google har i lengre tid prøvd å overtale de kinesiske myndighetene om å avskaffe sensursperren, men uten hell. Nå tar Google saken i sine egne hender ved å flytte serverne til Hong Kong, samtidig som de avskaffer sensursperren for kinesiske statsborgere. Dette har ført til rasende reaksjoner fra myndighetene i Kina.
I januar avdekket nemlig Google snoking blant datasystemene sine fra Beijing, der hackere skal ha kommet seg inn på email-kontoene til kinesiske menneskrettsforkjempere og dissidenter. Pekefingeren ble rettet mot de kinesiske myndighetene og er den utløsende årsaken til avskaffelsen av sensursperren.

Enkeltpersoner har blitt dømt til døden for å publisere informasjon som regjeringen anser som «statshemmelig». Individer som utfordrer regjeringen via internett, opplever kontinuerlig trakassering. Trakassering omfatter begrenset til midlertidig forvaring, trusler mot sin familie, forretninger eller karriere. Personer som har blitt fengslet i Kina for å ha ytret sine personlige meninger via nettet, har til og med noen dødd som følge av tortur av politiet

Kinas filtersystem og konsekvensene som bifaller personene for ytringsfrihet er klare brudd på menneskerettighetene. Amerikanske nettsteder som Yahoo og Microsoft støtter dette ved å tillate filtersystemet på deres kinesiske nettsider. Google er den eneste som har stilt seg imot Kinas nettsensur siden 1995, og konsekvensene av dette får vi følge nærmere på…

Det er mye som kan gjøres for å styrke menneskerettighetene i Kina. USA er en hovednøkkel som kan forhandle med de kinesiske myndighetene ang. ytringsfrihet. I tillegg kan Obama utnytte sin posisjon til å få Yahoo! og Microsoft til å samarbeide med organisasjoner som Amnesty International for å styrke menneskerettighetene i Kina. Avskaffelsen av filtersystemet vil styrke ytringsfriheten og menneskerettighene. Dette må bli gjort!