Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Det franske flaggets farger lyser opp Trafalgar Square, til minne om de drepte  i Paris. Credit: PA, kilde: itv.com
Det franske flaggets farger lyser opp Trafalgar Square, til minne om de drepte i Paris. Credit: PA, kilde: itv.com

Det er lørdag morgen. Jeg våkner opp ekstra avslappet fordi mattetentamen ble unnagjort dagen før og jeg endelig kan slappe av. Etter noen minutter dukker storesøsteren min opp i soverommet mitt. «Sidra, vet du hva som har skjedd?» spør hun meg. «Ja, jeg er ferdig med alle tentamene mine for i år» sier jeg tilbake med et stolt smil. «Du burde komme ned å se på nyhetene. Noe forferdelig har skjedd!» svarer hun. «Hæ? hva snakker du om?» Jeg skynder meg ned og ser lillesøstera mi og moren min sittende nede i stua foran tv-en mens de ser på NRK. «Hva har skjedd?» spør jeg mamma. «Se selv» sier hun med en trist stemme. Jeg snur meg og ser på tv-en bak meg. «MINST 127 DREP I TERROR I PARIS» står det. Det første som slo meg var, «Stakkars folk i Paris! Hvorfor skal dette alltid skje? Nå vil enda flere hate meg og religionen min. Men jeg har ikke gjort noe.

Ikke sant?

(For å nevne vil jeg si at jeg har ikke glemt det som har skjedd i Libanon. I dette innlegget har jeg valgt å fokusere på terrorangrepet i Paris. Mine tanker går også til hele det libanesiske folket) 

Mine tanker og min sympati går til Frankrike

Man vet nå at det var IS terrorister som stod bak dette fryktelige terrorangrepet. Det hevdes at Disse var unge mennesker i alderen helt ned til 15 år som gikk rundt med skytevåpen og tok livet av flere uskyldige mennesker. De som ble drept fortjente overhodet ikke dette. Grunnen bak dette er heller ikke helt fastslått, men det blir antatt at en av de terrorsiktede som senere drepte seg med en selvmordsbombe sa mot de han skjøt at deres skyting kunne rettferdiggjøres, fordi Frankrikes statsminister ikke burde blandet seg inn i Syriakonflikten militært. Uavhengig om man er enig i at Frankrike burde deltatt militært i konflikten i Syria eller ikke, er det ingenting av det som blir sagt av denne angriperen eller noen andre som kan rettferdiggjøre de terrorhandlingene som er blitt begått av disse terroristene. I dag går mine tanker og min sympati til de drepte og berørte av terrorhandlingene i Paris.

Ikke skyld på meg

Integreringen går sin gang i Allahs navn

«Så på tv at de som angrep hadde ropt «alluha Akbar»»

«Europa har jo sluppet inn hva som helst, nå får vi svi for at vi er styrt av naive ledere, Islam viser sitt sanne ansikt»

Dette er bare noen av de få kommentarene jeg har sett i ulike kommentarfelt på ulike nyhetssiders facebook innlegg. Hvordan tror du som sprer slike kommentarer at det er å være meg som en muslimsk 17-åring og lese dette? Er det meningen at dette skal være lærerikt? Tankevekkende kanskje? Vel, hvis det er meningen så skjønner jeg det ikke. Jeg har gjennom hele oppveksten min fått lære av foreldrene mine at Islam er en religion som står for fred og medmenneskelighet. Ikke har jeg fått noen hemmelig Islamsk terrorundervisning fra foreldrene mine som mange sier at de tror muslimske barn lærer hjemme. Bestefaren min flyttet ikke fra Pakistan til Norge på 70-tallet for å spre terror. Faren min har ikke kontakt med noen terrorgrupper. Moren min gjemmer ikke en bombe under hijaben sin hver gang hun går ut.

Hjemme er plassen jeg lærer mest om fred og medmenneskelighet. Skolen kommer på andre plass.

 

«Å drepe et menneske er som å drepe hele menneskeheten» sier Gud, fikk jeg vite av en muslimske professorer. «Gud fordømmer drap», «vi har som muslimer et ansvar og en plikt til å være gode mot alle mennesker, uavhengig av noe som helst. For eksempel om han eller hun er mørk eller lys, jøde eller kristen eller noe annet» Dette er den Islam jeg har lært om gjennom hele min oppvekst. Den jeg kjemper for når folk kommer med hatytringer mot noe jeg holder veldig kjært. De handlingene som blir gjort av ISIS eller Al-Qaeda terrorister er ikke mine med-muslimer. De er terrorister som ikke har noen religion, men bruker religionen Islam for å skape et fiendebilde.

 

Minner navnet mitt deg kanskje om Osama Bin Laden eller Hakimullah Mehsud?

Ja? Så hvorfor det? Det er jo ikke slik at når jeg hører et tysk navn at jeg tenker at alle tyskere er som Adolf Hitler, eller at alle norske er som Anders Behring Breivik. Jeg ville ALDRI sammenliknet noen som helst til disse personene. En ting er fordi jeg selv vet hvordan det er å bli kalt terrorist, selv om du fordømmer alle terroristiske handlinger og tanker. En annen ting som kanskje er den viktigste er fordi man er ikke selv ansvarlig for handlinger gjort av en annen. Det at Al-Qaeda bombet Twin-Towers i 2001 gjør jo ikke at jeg har den samme forskrudde tankegangen og vil gjøre noe slikt. Det er jo ikke min feil som Sidra Yousaf eller muslim, at en som går rundt og kaller seg muslim misbruker Guds navn, for eksempel «Allahu akbar» og skyter folk.

 

Vi må ikke la terrorister ødelegge vårt samhold. | AP photo, Kilde: http://wric.com/

Vi må ikke la terrorister ødelegge vårt samhold. | AP photo, Kilde: http://wric.com/

Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er vanskelig

Det jeg skal si nå er jeg ganske sikker på at flere jevnaldrende unge muslimer tenker. Hver eneste dag prøver jeg å ikke ta til meg slike hatkommentarer. Jeg går på skolen, jobber med skolearbeid, prøver å få gode karakterer slik at jeg kan komme inn på det studiet jeg vil senere i livet, henge med venner, reise ulike steder for å ha det gøy, spille fotball på fritiden og mer. Jeg lever noe jeg selv vil kalle, i hvertfall her i Norge, et typisk ungdomsliv. Men så våkner jeg opp en vanlig lørdagsmorgen og ser at noen ondskapsfulle folk har brukt min religion til å forsvare drapene på over 120 mennesker. Min religion blir spyttet på, medmuslimer av meg bli kalt det grusomste av det grusomste på ulike internettfora. Og vet dere hva det verste er?

Vi har ikke gjort noe.

 

For all del, vær uenig med min religion

Jeg er så takknemlig for at jeg og familien kan leve fredfulle liv i Norge. Meningen med denne teksten var ikke å klassifisere alle med norske røtter som hatefulle personer. Motsatt så er nesten alle av disse de varmeste og hyggeligste personene jeg vet om. Det er langt flere som står opp får urettferdighet og støtter medmenneskelighet. Kritikk av religion er greit. Å kritisere, å mene er en del av vår grunnleggende ytringsfrihet. For all del vær nysgjerrige, spør spørsmål og vær uenige. Men på en måte som er greit for alle. Dette gjelder ikke bare kritikk av Islam. Dette gjelder alt. Greit at du ikke liker min religion, men å gå rundt å si blant annet at alle kvinner som bruker hijab (noe som blant annet min egen mor gjør) gjemmer bombe under den, er ikke greit. Det å si at en Gud oppfordrer til drap av uskyldige og seksuelle overgrep er ikke greit. Det er noe som kalles menneskeverd som handler om å respektere alle mennesker uavhengig av noe som helst. Ett sted går grensen.

Vi må stå sammen

Jeg vet hva noen av dere som leser sikkert tenker. «Det blir jo ikke mindre terrorister av at hun skriver dette», «blogginnlegg og taler vil jo ikke bringe tilbake de som er blitt drept». Dere som tenker dette har rett. Det vil ikke bringe tilbake de uskyldige ofrene, men det kan hjelpe. Jeg som enkeltperson må gjøre det jeg kan for å hjelpe. Jeg er lei av å si unnskyld og beklage meg for noe jeg ikke har gjort. Var det ikke slik Martin Luther King bidro i kampen mot segregering, ved hjelp av taler? Var det ikke Rosa Parks som nektet å flytte seg for en lyshudet person som i dag er kjent som en helt rundt om i verden? Var det ikke Abraham Lincoln som ved hjelp av sin lederstilling fikk slutt på slavehandel, noe som skulle bety så mye i kampen mot rasediskriminering? Det alle disse personene har til felles er at de markerte seg og viste sitt engasjement ved å gjøre det de som enkeltindivider kunne gjøre for å hjelpe. Det er det som teller. Vi stå sammen. mer enn noen gang før. Vi må vise grupper som ISIS, Boko Haram, Al-Qaeda og andre terrorgrupper at vi står sammen, mot deres ondskapsfulle taktikker. At hat aldri vil overvinne kjærlighet. At terror og diskriminering aldri vil overvinne individets rett til demokrati og grunnleggende menneskerettigheter.

La oss vise dem

#PrayForParis #PrayForLebanon #PrayForTheWorld

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.