Harald Seland Myhre
Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.
Jeg vet vi lovet at dette skulle være en side fri for snakk om søppelkaos, men dette handler ikke om søppelberget i Oslo, ulovlig overtidsarbeid eller politianmeldelser, men et mye større globalt problem: plastforsøpling i havet.
Hvert minutt dumpes det plast tilsvarende ett lastebillass i havet. I følge en rapport fra World Economic Forum kommer det til å være mer plast enn fisk i havet i 2050 hvis det ikke gjøres noe for å endre denne utviklingen.
Etter at det ble funnet 30 plastposer i magen til en hval strandet på Sotra, bekymret mange seg for hvordan denne forsøplingen påvirker dyrelivet i havet. Når plasten brytes ned, blir den til små klumper kalt mikroplast. Denne mikroplasten utgjør en stor trussel for fisk som kan spise den i tro at det er mat, og dermed kommer plasten inn i næringskjeden.
Hvorfor har dette noe å si for mennesker, lurer man kanskje på? Grunnen er at vi skal leve av havressursene, og fiskens mat er vår mat. Den franske forskeren Gaby Gorsky forklarer det slik:
”Ikke kast plastposer. Bare spis dem med en gang. For en eller annen gang havner de på din tallerken uansett.”
Plastavfall i havet er et problem som trenger internasjonalt samarbeid for å løses. Hvis ikke alle land kommer sammen for å få stoppet denne forsøplingen, vil alle bli rammet. Havet har ingen grenser eller grensekontroll, og plast som slippes i havet vil spre seg fritt.
Så hva må vi gjøre med plasten? Det er antakelig lite å gjøre med den eksisterende plasten som har blitt til mikroplast. Denne plasten har kommet inn i økosystemet og vil i praksis være umulig å samle opp. For ny plast derimot må vi bli enige internasjonalt om at det ikke har noe i havet å gjøre, og vi må i samarbeid etablere bedre søppelhåndtering for å hindre at havet forsøples mer. Ingen kan benekte at det fins et søppelproblem, så vi trenger ikke å bruke tid på å diskutere og bli enige om at problemet er der – alle kan starte med å ta ansvar selv, og påvirke politikken lokalt og globalt.
