Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.

Vi teller ned når verdens fremtid står på spill før FNs klimatoppmøte i Paris, som foregår 30. november til 12. desember 2015.

I Paris skal verdens statsledere, næringslivstopper og tusenvis av klimaaktivister fra hele verden samles for å skape en internasjonal klimaavtale.

Statslederne skal forhandle og skape en felles internasjonal avtale for å redusere utslippene av klimagasser nok til at global oppvarming kan begrenses til 2 grader. Klimaavtalen skal tre i kraft i 2020.

Nå lever vi i en verden der stadig flere mennesker får kjenne på kroppen følgene av global oppvarming. Klimaendringer kan på sikt tørke ut store regnskogsområder og føre til mere tørke. Dette kommer til å gå utover indianere og flere urfolk som lever med naturen.

Det er 59,5 millioner mennesker på flukt i verden. De fleste flykter fra krig, urettferdighet og fattigdom. Forskerne varsler at klimaendringene kommer til å føre til at ende flere mennesker må flykte, fordi levebrødet og klimaet blir betydelig forandret.

På grunn av klimaendringene kommer vi til å oppleve ekstreme nedbørsmengder, og vi mister det biologiske mangfoldet i naturen som kan styrke forskningen på medisin. Isbreer over hele verden har begynt å smelte, og varmere hav fører til endringer i økosystemene. Forutsetninger for matproduksjon kommer til å bli dårligere.

Klimaendringene kommer til å forandre alt liv på jorda, og vår felles jordklode kommer til å bli ugjenkjennelig med tiden. Det er dette som er skjebnen til en hel planet hvis ikke klimatoppmøtet blir en suksess.

Flere og flere må flytte fra hjemmene sine på grunn av endringer i klima. Mennesker i fattige områder rammes hardest. (Foto: UN Photo/UNHCR/Glenna Gordon)

Flere og flere må flytte fra hjemmene sine på grunn av endringer i klima. Mennesker i fattige områder rammes hardest. (Foto: UN Photo/UNHCR/Glenna Gordon)

Paris-møtet blir den 21. forhandlingsrunden, Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997. Og klimatoppmøtet i København i 2009 ble en katastrofe med brudd i forhandlingene. Verden sto overfor en finanskrise og mange land ønsket å bevare sine økonomiske interesser.

Ifølge FN må to tredjedeler av verdens olje- og gassforekomster bli liggende i bakken hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer.

I dag er situasjonen at verdens utslipp av klimagasser er nesten 50 prosent høyere enn de var i 1990, og Kina og USA står sammen for 40 prosent av verdens utslipp. Kina og USA spiller derfor en sentral rolle i klimaforhandlingene, dersom verden skal komme et steg videre for å bevare jordkloden til neste generasjon. Kina har blitt verdens største utslippsland og de har klart å slippe 50 prosent mer enn USA.

Det er positiv stemning før årets forhandlinger fordi FNs generalforsamling vedtok FNs bærekraftsmål i New York, den 25. september. Alle FNs 193 medlemsland har allerede vedtatt 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene frem til 2030. Derfor er det større forutsetninger for en god klimaavtale som er bærekraftig frem til jeg fyller 32 år i 2030. Bærekraftsmålene erstatter Tusenårsmålene som ble vedtatt av FN i år 2000 da jeg var 2år gammel.

Les også: Dette er FNs bærekraftsmål.

Det som er revolusjonerende med FNs bærekraftsmål er at målene gjelder alle land, både industriland og utviklingsland. Alle verdens ledere har satt klima og bærekraftig utvikling på dagsorden gjennom industri, landbruk, byer og energi. Dette utgangspunktet fra New York tar verden med seg videre til Paris, for å forhandle frem revolusjonerende klimatiltak for en hel verden.

Målet for FNs bærekraftsmål er No one will be left behind, jeg mener målet for klimatoppmøtet i Paris må være No generation, No  grandchildren  will be left behind.

Før forhandlingene i Paris har 50 land varslet hva de ønsker å bidra med for å stoppe klimaendringene. Inkludert Kina og USA står disse landene for 70 prosent av de globale utslippene. For at det internasjonale samfunnet skal klar å redde verden til neste generasjon, må vi ha med verdens største utslippsland.

Utviklingsland trenger økonomisk støtte til å finansiere fornybar energi og klimatiltak. Alle verdens land må bidra til en bærekraftig utvikling. Utviklingslandene må forhandle slik at de velger å satse på fornybar energi fremfor fossil energi.

Kina og USA har gått foran før forhandlingene starter i Paris: Innen 2030 har Kina lovet at de skal stoppe sine utslipp. USA har lovet å kutte med 26-28 prosent innen 2025. EU skal kutte med 40 prosent innen 2030.

Budskap til FNs klimamøte i København 2009. Foto: Natur og Ungdom

Budskap til FNs klimamøte i København 2009. Foto: Natur og Ungdom

Dette viser hvor viktig klimatoppmøtet kommer til å bli, og møtet må være et startskudd på hvordan en felles verden skal ta et felles ansvar for vår verden de neste tiårene fremover. Verdensledere som reiser til klimatoppmøtet i Paris er den første generasjonen som ser konsekvensene av klimaendringene, og den siste som kan gjøre noe med dem.

Klimatoppmøtet er avgjørende for min generasjon og generasjonen som kommer etter meg. Resultatet av forhandlingene får vi vite 13. desember og da kan vi dømme om verdens politikere tar dette på alvor.

Vi som er ungdom er fremtiden og det er vi som må bry oss.

Om ikke vi, hvem da?

Om ikke du, hvem da?

Om ikke nå, når da?

Sannheten er at ingen av oss eier vår felles jordklode, vi låner den av våre barnebarn.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.