Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

Din tanke er fri! Retten til å ytre seg fritt er en av de viktigste rettighetene vi har. Derfor må vi ta veldig godt vare på den. Alltid vokte og verne. Det er de fleste enige om. Men det er ulike oppfatninger av hvordan vi best mulig ivaretar denne retten. Tar vi vare på ytringsfriheten ved å bruke den så mye som mulig bare fordi vi kan, eller verner vi om den ved å bruke den med varsomhet og respekt?

Jeg er glad i ytringsfriheten. Jeg bruker den støtt og stadig, og jeg setter stor pris på at  andre benytter seg av den. Det spiller ingen rolle om vi er uenige.  Den bidrar til utvikling, og den er en forutsetning for vårt demokrati. Derfor må det aldri glemmes hvor heldige vi er som faktisk har denne retten. Ytringsfriheten er ufattelig verdifull, og den må brukes riktig. For med privilegiet til å ytre seg fritt, kommer plikten til å bruke den med klokskap.

Etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i fjor, sto verden på hodet. Mennesker, spesielt fra den vestlige delen av verden, uttrykte sin ubetingede støtte til magasinet og deres arbeid. Et arbeid som blant annet innebar å  fremstille profeten Muhammed, muslimenes aller helligste, naken. Setningen «Je Suis Charlie» ble publisert på tusenvis av Facebook- og Twitterprofiler. Plutselig var alle Charlie. Plutselig hedret alle magasinet, og vi fikk en heftig og viktig diskusjon i alle medier omkring bruken av ytringsfrihet.. Jeg var aldri Charlie.

Terroristangrepet mot Charlie Hebdo var forferdelig. Tragisk. Grusomt. Det er det absolutt ingen tvil om. Jeg, som alle andre, fordømte drapene på det aller sterkeste. Jeg anerkjenner også at deres arbeid har stor verdi. Vi trenger modige stemmer som utfordrer og kritiserer. Vi er avhengig av slike stemmer. Likevel – det skader aldri å ta hensyn og vise respekt ovenfor andre mennesker.

Jeg ønsker å sitere Jonas Gahr Støre: «En ytring trenger ikke å krenke for å være sterk».

Jeg lurer på når ytringsfriheten ble forvandlet til retten til å krenke.

Et eksempel som godt illustrerer poenget mitt, er voksne menneskers oppførsel i kommentarfelt og på sosiale medier. Rasistiske og fiendtlige ytringer forsvares og legitimeres av ytringsfriheten. Da har noe gått feil på veien. Vi må ikke si alt bare fordi vi kan. Bare fordi vi har rett til det. Knut Nærum sa: «Jeg har lov til å si at ungen er stygg, men jeg gjør det ikke». Dette utsagnet er selvfølgelig satt på spissen, men det oppsummerer likevel det jeg så gjerne vil si.

I de fleste sosiale sammenhenger baserer folks oppførsel seg på folkeskikk og høflighet. Hvorfor kan ikke ytringsfriheten bygges opp rundt de samme prinsippene?

Jeg er villig til å gå i døden for retten til å mene og retten til å ytre seg. Og for all del; når vi er så heldig å ha den, la oss bruke den. La oss skrive så blekket sputer, la oss mene, la oss være modige. La oss utfordre, la oss gjøre folk sinna. Men la ytringene være gjennomsyret av respekt, ydmykhet og saklighet. Gjør det med verdighet.

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.