Sophia Moruwat


Filmen Zero Dark Thirty har skapt uenighet rundt om på kloden. En stor andel som har sett filmen mener den er konfliktskapende, mens flere andre ungdommer har blitt påvirket av filmens handling.

Hovedpoenget i filmen er at tortur er en grei metode å bruke.

Hva produsentene av denne filmen vil fram til blir diskutert. Andre produsenter har tidligere med filmen Innocence of Muslims startet voldelige demonstrasjoner der både muslimer og ikke-muslimer har blitt drept.

Fra Twitter, 17. januar 2013. Skjermdump av Mehreen Kasana.

Zero Dark Thirty er en film om torturen CIA bruker for å få ”terrorister” til å tilstå forbrytelser og avsløre ledere. Filmen er basert på behandlingen av fanger i de hemmelige fangehullene som finnes i land som Afghanistan, Pakistan, Romania, Polen og Egypt.

På uakseptabelt vis heroiserer filmen tortur og mener tortur er helt normalt på samme måte som CIAs hemmelige fangehull og deres andre metoder. Hovedpersonen, eller helten for å si det på den måten, er ei rødhåret kvinne ved navn Maya, som rett og slett er hjerteløs.

Filmen viser en fange, Ammar, som blir fysisk, psykisk, seksuelt, religiøst og kulturelt ydmyket og torturert. Han blir slått, skreket til, nektet søvn, mat, vann og lys, satt i smertefulle stillinger over lengre tid, plassert i lukkede rom, waterboarded, utsettes for musikktortur i lange perioder av gangen, tvunget til å være naken (foran ei kvinne), og blir sett på som en hund der han blir satt på hundebånd og ”går” rundt.

Ammars karakter i filmen er hovedsakelig basert på Guantanamo Bay-varetektsfangen Mohammad Al-Qahtani, som ble anklaget for å vær den 20. 9-11-flykapreren. Al-Qahtani gjennomgikk en grusom, 49-dagers prosedyre godkjent av den amerikanske regjeringen som gikk ut på fysisk, psykisk, seksuell, kulturell og religiøs tortur og ydmykelser utført av den amerikanske militære og CIA i et forsøk på å få ham til å ”tilstå”.

Tortur spiller en overdimensjonert del av Mayas liv.  Ammar er blant de første hun avhører. Han er den som blir torturert på groveste i starten av filmen, rett etter at vi hører stemmene til World Trade Centers ofre. I utgangspunktet gir han ikke opp, han får heller ikke noen slags pålitelig informasjon, men han blir senere lurt til å tro at han har vært samarbeidsvillig, på samme måte som Al-Qahtani.

20 timer hver dag, i 49 påfølgende dager, ble Al-Qahtani gjentatte ganger fysisk angrepet, seksuelt misbrukt av en kvinne, strippet for ”kontrollformål”, tvunget til å bære kvinnelige undertøy, tvunget til å være naken, tvunget til å danse med sin mannlige forhørsleder, nektet søvn, mat og vann, utsatt for sterkt lys, hypotermisk torturert, tvunget til å se på en forhørsleder huke over Koranen (som om han avførte på den), tvunget til å spise i løpet av Ramadan, plassert i trange begrensninger for lange perioder av gangen, tatt med til et alter til Bin Laden og fortalt at Bin Laden er hans gud, og han kunne bare be til ham, tvunget til å se på pornografisk innhold, tvunget til å se dukketeater av seg selv ha sex med menn, hadde hans skjegg og hår barbert mot hans vilje, og ble truet med ytterligere tortur.

Filmen Zero Dark Thirty har blitt kritisert for å være ukritiskt til bruk av droner. Dette er en skjermdump fra filmens offisielle Twitter-konto, 17. januar 2013. Skjermdump av Mehreen Kasana.

Ildprøven førte ham til livsfarlige problemer, og til slutt gikk vekta hans ned fra 72kg til 45 kg.

Zero Dark Thirty viser at den normale og beste metoden er bruken av tortur. Al-Qahtani og Moazzam Begg er blant de fangene som ble fanget uten noe pålitelig bevis og torturert. Begg har pakistansk bakgrunn, ble tatt til fangenskap og torturert på samme måte. Han ble mistenkt for samarbeid med Al-Qaeda da han var på besøk i Afghanistan.

CIA mener filmen ikke er basert på sannhet, og at de ikke fant Bin Landen gjennom torturmetoder. Men de innrømmer de bruker tortur på det groveste. Fanger som absolutt blir utslitt kan komme med falsk informasjon for å bli sluppet løs.

Mennesker er født frie og har selv rett til å bestemme hvilken trosretning, gruppe og/eller nasjonalitet de vil tilhøre. Menneskerettighetene går ut på rettigheter og ytringsfriheten vi har som mennesker. Selv terrorister er mennesker og har lov til å ta visse valg, men som alt annet har også ytringsfriheten sine grenser.

Terrorister blir hjernevasket av både ledere og medier i miljøet der de vokser opp. Aviser og andre nyhetskilder sprer nyheter som kan være usanne, for å skaffe oppmerksomhet og samtidig tjene penger.

Det er ingen som har rett til å ta noens liv, jeg antar det er derfor vi har laget oss visse leveregler – for å få det bedre sammen. Verden må nok en gang begynne å tenke logisk og prøve selv å finne seg fram til sannheten enn å tro på alt som blir delt gjennom nyheter og alle løgner som CIA og NATO deler.

Filmen mener også at afghanske liv ikke er verdt noe, eller er verdt kun en pengesum, og at kvinner i Lahore, Pakistan blir tvungen til å gå med kun svarte burkaer og at de snakker arabisk.

Vi kan ikke skjære alle over samme kam, vi har både dårlige og gode mennesker innenfor de forskjellige nasjonalitetene og livssynene.

Filmen som skildrer jakten på Osama bin Laden, viser feilaktig at tortur var en stygg men nyttig taktikk i kampen mot terrorisme. Det er også feil at informasjon innhentet gjennom tortur var kritisk for å finne bin Laden. Som filmskaperne har notert er det en fiktiv film og ikke en dokumentar. Bruk av tortur bryter amerikansk lov og landets folkerettslige forpliktelser – selv når den er «autorisert» av den amerikanske regjeringen.

Tortur er ikke produktivt i kampen mot terrorisme.

Menneskerettighetene blir brutt av de som er med på å holde rettighetene oppegående og blir ignorert av de som har skrevet under på erklæringen om menneskerettighetene.

Bin Laden ble plutselig funnet og drept på stedet, hvorfor ikke fange ham og få mer informasjon om terrorgruppa hans?  Filmen har også 2-3 ganger promotert dronekrigføring på Twitter, og de har notert gjentatte ganger at filmen ikke er en dokumentar.

En del unge som har sett filmen har fått inntrykk av at CIAs bruk av tortur er en god løsning. Gjennom Twitter-profilene sine har flere delt sine tanker om filmen og vist sitt hat overfor arabere og muslimer.

Skjermdump fra Twitter, 17. januar 2013. Av Mehreen Kasana.

Kilder:

http://www.washingtonpost.com/opinions/bin-ladens-death-and-the-debate-over-torture/2011/05/11/AFd1mdsG_story.html

http://www.nytimes.com/2009/04/23/opinion/23soufan.html?_r=1&

http://www.politico.com/story/2013/01/zero-dark-thirty-torture-cloud-follows-film-premiere-85939.html#ixzz2HVv2RVT6

http://www.time.com/time/2006/log/log.pdf

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

Sophia Moruwat

    Kommentarer (2)

  1. Nancy Herz

    ()

    Helt enig i det du skriver, og jeg må få si at det er sørgelig at det skal oppstå slike reaksjoner blandt unge som følge av filmen. Istedet for å skape hat mellom mennesker, noe som fører til frykt og videre konflikt, bør det promoteres til fred. En slik film er ikke måten å gjøre det på!

  2. Karianne

    ()

    Mange gode poenger her Sophia Moruwat. Denne filmen kan bidra til generalisering på det groveste og det er godt at det finnes kritiske røster som viser et mer komplekst og nyansert bilde. Etter min oppfatning, en politisk propaganda film rett og slett spekket med usunne budskap.